Chili

Chili

Først å fremst er det viktig å forstå begrepet frukt. I biologi er definisjonen på frukt som følgende: frukten på en plante er plantens organ for spredning av frø. Dyrenes ønske er å spise denne frukten, mens det er i plantens interesse at frukten ikke blir spist. For å beskytte seg utvikler planten forskjellige type forsvar rundt frukten. Dette kan være hardt sakll, pigger, sterke farger, vond lukt og/eller smak og gift. Plantene kan begynne å vokse ufremkommerlige steder, som høyt oppi et tre, eller på en liten fjellhylle.

Chili er etter den biologiske definisjonen en frukt. Ikke et krydder og ikke en grønnsak. Chili tilhører de plantene som har utviklet en form for gift for å beskytte seg mot å bli spist. Giften, eller virkemiddelet i chilien, det som gjør det så sterkt, er et stoff kalt capsaicin.

Bilde_1Capsaisin er et stoff som binder seg til pattedyrs smertesensorsnevroner (nociceptors) og spessielt på en spesifikk reseptor kalt The Vanilloid receptor 1 (TrpV1) også kalt capsaicin reseptoren. Når denne receptoren aktiveres sendes det ut signaler til hjernen. Hjernen tolker disse signalene som sterk smerte forusaket av varme. Denne reaksjonen gir derfor en smertefull, brennende følelse og skaper en illusjon av at det utsatte området er varmt. Det er ikke helt tilfeldig at det engelske ordet hot betyr både sterk og varm fordi chili gir en følelse av begge deler. Giften til tarantellaen fungerer på nesten samme måte.

Styrken på chili (altså hvor sterk den er) måles i Scovillegrader. Paprika ligger på 0 Scovillegrader, Tabasco på mellom 30- og 50tusen og ren capsaicin på mellom 15- og 16 millioner Scovillegrader.

Fugler kan i motsettning til alle pattedyr, spise chili uten å få vondt. Grunnen til dette er at de mangler Capsaicin reseptoren som alle pattedyr har. Dette har med evolusjon å gjøre. I 1960 kom forskeren Dan Jhonson opp med en hypotese om at planten velger hvem den vil bli spist av. Det ble utført et eksperiment rundt dette. Eksperimentet gikk ut på å teste om det virkerlig var sandt at fugler ikke lot seg påvirke av capsaicin. Dette gjorde de ved å gi to typer chili til en gruppe med fugler og en gruppe med gnagere. Den ene typen chili, ineholde capsaicin, mens den andre var en mutert art av chili, som ikke inneholdt capsaicin. Både gnagerne og fuglene spite den chilien uten capsaicin, men bare fuglene spiste den capsaicin innholdige chilien. Du kan lese mer om dette eksperimentet i tidsskriftet Nature (pdf)

Så chilien har altså utviklet capsaicin fordi den ikke har noe imot å bli spist av fugle. Hvorfor? Fugler er såkalt frøfraktere. Fugler tygger ikke maten sin og tygger derfor ikke istykker frøet i frukten slik som pattedyr gjør. Itilleg kan et frø overleve hele veien gjennom en fugl fordøyelsessystem og komme ut like helt i fuglens avføring. På den måten får planten spred frøene sine.

Capsaicin smitter lett fra gjenstand til gjenstand og kan sitte lenge, optill flere timer. Mennesker tar kun opp capsaicin gjennom munn og øyne, men dersom du har store åpene porer (foreksempel etter en dusj) kan den tas opp andre steder i ansiktet også. Så moralen er altså: ikke la papegøyen kysse deg etter at han har spist chili.

Capsaicin er hydrofobisk. Det betyr at det ikke løses opp i vann. Derfor hjelper det ikke å drikke vann for å dempe smerten etter å ha fått i seg chili. Capsaicin kan derimot løses opp i fett og litt fet melk som H-melk, er derfor å anbefale.

Capsaicin kan være skaderlig og i ekstreme tilfeller døderlig. Dette gjelder kun for pattedyr, ikke for fugler. Store intak av capsaicin kan føre til meget smertefull diare, svimmelhet, oppkast, og ved kontakt med øyet middeltidig blindhet. I teorien kan man dø av å spise tre t-sjeer med chilipulver fort etterhverandre fordi vevet i kroppen brenner opp.

 

 

 

Leave a Reply


Hopp til verktøylinje