Websider og litt av hvert; HELSE, FYSIOLOGI, M.M.

Hjem Forumet Papegøyer Helse trivsel og kosthold Websider og litt av hvert; HELSE, FYSIOLOGI, M.M.

Dette emnet inneholder 19 svar, har 4 deltakere og ble sist oppdatert av  AHL 6 år, 5 måneder siden.

Viser 15 innlegg - 1 til 15 (av totalt 20)
  • Forfatter
    Innlegg
  • #2146

    AHL
    Participant

    laugh:gif Hei alle sammen,
    denne tråden er ment å være et lite Forumbibliotek, en samling med linker til Websider om fugle-veterinærmedisinske emner, og om fuglens fysiologi og helse relaterte emner. Enkelte artikkler er oversatt til Norsk. Forslag TIL GODE OG FELLESNYTTIGE LINKER mottas med glede, send meg gjerne en PM.
    :bb!


    VETERINÆRMEDISINSKE LINKER :so!

    NETT VETERINÆR MARIANNE TORNVALL
    http://www.nettdyrlegen.com/artikler/fugl/stell/stellerad-papegoye/347



    BIRDCARECOMPANY.COM
    http://birdcarecompany.com/

    EXOTICPETVET.NET
    http://www.exoticpetvet.net
    «avian topics»
    COCKATIEL.ORG
    http://www.cockatiels.org/main/articles/
    PETEDUCATION.COM
    http://www.peteducation.com/category_summary.cfm?cat=1829
    CIRCOVIRUS INFEKSJONER/FRANSK FELLING HOS UNDULATER
    http://noraq.com/noraq/default.asp?main=circo&News=off
    AVIENMEDICINE.NET
    GREG HARRISON;
    http://www.avianmedicine.net/
    Artikkel;The Companion Bird :bu!
    http://www.avianmedicine.net/cam/02companion.p


    ER MIN PAPEGØYE FRISK?
    En frisk ung papegøye er nysgjerrig, med et livlig artstypisk reportoar av lyder som med tiden vil bli noe preget av deg/din familie og deres aktiviteter. Den vil ha oppmerksomhet, og vise interesse for dine aktiviterer. Hvilke aktiviterer og leker som fuglene foretrekker mest, er veldig individuellt. Fjærdrakten er glansfull men samtidig pudret, mye eller mindre etter art. Jako og store Kakaduer f.eks. har svært mye pudder i forhold til de fleste andre artene. Alle papegøyene har en talgkjertel bak på gompen, som de henter talg fra til fjørstellet sitt. Under fjørstellet vil du se fuglen gni hodet sitt over denne kjertelen eller pille med nebbet rundt den for å få fram fettsekretet. Som nevnt, utvikler de også fint kroppsstøv, en viss pudrethet eller matthet er naturlig, og vitner om en sunn fjørdrakt for en frisk fugl. Påtagelig mangel på pudrethet og blankt nebb kan være tegn på at noe er galt, enten med gumpekjertelen eller fuglens allmentillstand. Det kan skyldes f.eks. feil eller mangelfull kost e.a., som da vil være det første å rette opp dersom fuglen ellers virker frisk og normal. En tett gumpekjertel kan/bør veterinæren ta seg av. For mye pudrethet kan skyldes at den trenger luft fuktighet, eller mulighet til å bade. Den skal ha god apetitt og ikke være avmagret, men heller ikke fet. Man skal ikke kunne kjenne brystbenet i særlig grad. Men å kjenne en antydning av det behøver ikke nødvendigvis bety at noe er galt med fuglen. Eldre fugler og fugler som ikke får nok fysisk aktivitet og flygemuligheter vil kunne få en tilbakedannet eller mangelfull motorikk, el.flyge-evne pga. dårlig utviklet muskulatur. Dersom dette skjer kan brystbenet bli mer framtredende. Fuglen krever altså mye aktivitet og mulighet for å fly, i kombinasjon med en veltilpasset diett, samt rikelig tilgang på frukt og grønt m.m. for å opprettholde en sunn og spenstig kropp og god helse. Om en tar i betraktning at de lever kansje mellom 14-30-60-80 år, er det naturlig at de ha en aktivitetsmulighet som er tilpasset deres bevingete kropper. Bur-lek eller triks-trening kan ikke erstatte muligheten til å fly regelmessig.Obs; Brystmuskelen utvikles, og trenes ved flygning. Fuglens lunger arbeider og utvikles ved at brystmuskulaturen er i bevegelse, dette indikerer hvor svært vesenlig det er for fuglen å fly regelmessig gjennom hele livet.

    Når den sover gjemmer den hodet bak nakkefjærene og sitter ofte på ett ben. Det er typisk at den blåser opp kinnfjørene en smule, og gnisser høylydt og velbehagelig med nebbet før den sovner eller småslumrer i løpet av dagen. Øynene skal være rene og klare,og den skal ikke ha tilsmussede fjær rundt nebbet. Unntaket er hvis den er storspiser av mørke e. røde og klissete frukter el.våt grapset og moset mat, men da vil den i samme grad ha behov for å kunne bade og dyppe nebbet i vann også. Ikke bare i drikkevanns koppen, men også ha tilgang til temperert vann i et lavt større fat, f.eks. et paifat vil være populært. Har fuglen litt vegring mot vannfat, kan du sette igang støvsugeren et sted i nærheten, og sette vannfatet fram. Av en eller annen grunn er dette noe som trigger de fleste papegøyer til å hoppe i vannfatet, og plaske og vaske i vei. Dersom dette ikke lykkes for deg, ta fuglen med på badet og ha hyggetid med den der til du får tilvennt den vann. Noen har også en luftfukter eller Akvarier i samme rom som fuglene for å høyne luftfuktigheten i rommet generellt. Den bør altså ha et rent utseende selv om den griser og søler rundt litt med maten, som i all hovedsak er en glede og lek for en fugl. Nebb og klør skal være uten skjelltegninger, utvoksende skjell eller kalkbelegg, skjønt utseendet av føttene vil til en viss grad bli preget av høy alder. Men utvoksende skjell kan indikere bl.a. feilernæring eller soppdannelse. Hva du ellers trenger å vite om fuglens sunnhet finner du andre steder i forumet, meld deg inn og og spør ivei. ..lykke til med fuglen/e dine.

    :hug!

    AKUTT FØRSTEHJELP

    Akutthjelp-førstehjelp til fugler

    Amadeus » Man Nov 12, 2007.

    A=KONTAKT DIN FUGLEVETERINÆR UMIDDELBART!
    B=TILSTANDEN KAN BEDRES MIDLERTIDIG MED FØRSTEHJELP, MEN DU BØR KONTAKTE EN FUGLEVETERINÆR SNAREST.
    C=PRØV DISSE RÅDENE FØRST, HVIS FUGLEN IKKE BLIR UMIDDELBART BEDRE, KONTAKT DIN FUGLEVETERINÆR.

    1 PROBLEM/SYMPTOMER (A)
    Baktarmen(kloaka) kommer ut
    MULIG ÅRSAK:
    Vevsmasse i kloaka, egg som sitter fast, svulst, papillomatose (vortesyke), feilernæring, for mye seksuell stimulering.
    FØRSTEHJELP TILTAK:
    Ring fugleveterinæren med en gang!

    2 PROBLEM/SYMPTOMER (A)
    Ligger ned på burets bunn, svak
    MULIG ÅRSAK:
    Hodeskade, forgiftning, overoppheting, infeksjon i sentralnervesystemet, svulst, alvorlig stoffskiftesykdom.
    FØRSTEHJELP TILTAK:
    Ved hodeskade, hold fuglen kjølig men ikke kaldt frem til dyrlegen kommer eller fuglen er på klinikken. ( kommer litt mer om kortsiktig hjemme pleie informasjon senere…altså noe jeg skal skrive i et nytt innlegg:)).

    3 PROBLEM/SYMPTOMER (A)
    Ben lammelse/ kan ikke bevege beina, nakken eller vingene
    MULIG ÅRSAK:
    Ben: nervelammelse, bløtvevsskade, benbrudd, svulster, retente egg, gikt, metallforgiftning.
    Vinge: benbrudd, bløtvevsskade, tungmetallforgiftning
    FØRSTEHJELP TILTAK:
    Fjern alle pinner, sørg alltid for stillhet og rolige omgivelser til du er hos veterinæren.
    Vingeskade: du kan prøve å tre en sokk med hull for hodet, over fuglens kropp, for å holde vingene mot kroppen.

    4 PROBLEM/SYMPTOMER (A)
    Forgiftninger
    MULIG ÅRSAK:
    Inntatt ved spising: pesticider, desinfiserende midler, tungmetaller (bly, sink o. a), noen husplanter, sigaretter, sjokolade, AVAKADO, salt alkohol, o. a
    Inhalert: røyk, gasser, oppvarmet teflon, maling, grill, parfymer, hårspray o. a
    FØRSTEHJELP TILTAK:
    Spist: sørg for varme omgivelser, mellom 29 og 32 grader. Spiser fuglen hva som helst kan dette også bety at den er feilernært.
    Inhalert: sørg for fisk luft og ventilasjon.

    5 PROBLEM/SYMPTOMER (B)
    Brannskader
    MULIG ÅRSAK:
    Varme: kontakt med varme flater, sol oppvarmet metall, varmt vann, over komfren eller altfor varm mat (ved fôring av baby fugler med formulert grøt)
    Elektrisk: biting av elektriske kabler
    Kjemisk: spist/drukket irriterende kjemikaler (kasuistiske salter eller væsker)
    FØRSTEHJELP TILTAK:
    Sett fuglen i et rolig sted
    Varme: kjøl av brannsåret med is/kaldt vann
    Kjemisk forbrenning: skyll av nebbet og munnhulen med store mengder avkjølt vann.

    6 PROBLEM/SYMPTOMER (B)
    Diarê/for mye urin/mye våt avføring
    MULIG ÅRSAK:
    Hvis det er reelle uferdig avføring kan det bety infeksjon med sopp, virus, parasitter eller bakterier.
    Forgiftninger, fremmedlegemer og feilernæring.
    Hvis væskemengden er forøket: stress, overaktivitet, overdrevent drikking, mye væske i maten (frukt, druer, osv). Nyresykdom.
    FØRSTEHJELP TILTAK:
    Patologisk: sørg for varme omgivelser, mellom 29-32 grader. Sett hvit papir under fuglen i buret for å kunne vurdere avføringen.
    Overdrevent urinering: gi baby grøt blandes med 1 ts Psyllium frø og 2 dl energidrikk uten koffein. Gi 1 dråpe syrenøytraliserende pr fugl av størrelsen til 1 parakitt 65-110 gram.

    7 PROBLEM/SYMPTOMER (B)
    Egg som sitter fast
    (hunnfugl som er hoven bak i buken, slapp, har vist reirdannelses adferd, klarer ikke å få ut avføring uten videre)
    MULIG ÅRSAK:
    Generell feilernæring, spesielt protein, mangel på vitamin A, D3 og kalsium. Først lagt egg med mykt skall, altfor mange egg, genetiske faktorer, kalde omgivelser, mangel på mosjon.
    FØRSTEHJELP TILTAK:
    Sørg for varme omgivelser, mellom 29-32 grader
    Gi aldri olje verken foran eller bak!

    8 PROBLEM/SYMPTOMER (B)
    Øyet ser unormalt ut, eller det renner for mye væske eller slim fra øynene.
    (et eller begge øynene kan være affiserte).
    MULIG ÅRSAK:
    Øyeskader, infeksjoner (papegøyesyke, mykoplasma, kolibakterier). Skader i øyelokk, feilernæring, bihulebetennelse.
    FØRSTEHJELP TILTAK:
    Drypp Viscotears, eller rens øyet meget forsiktig med sterilt fysiologisk saltvannsoppløsning. Kontakt veterinæren hvis ikke bedre etter 2-3 dager.

    9 PROBLEM/SYMPTOMER (B)
    Sår og kutt i huden
    MULIG ÅRSAK:
    Skader, farlige omgivelser, konflikter og krangler med venner, takvifter, glass, bitt av andre dyr
    FØRSTEHJELP TILTAK:
    Påfør trykk på skaden hvis det blør. Hvis skaden er påført av andre dyr, kontakt veterinær snarest.

    10 PROBLEM/SYMPTOMER (B)
    Overoppheting (pesing, holder vingene vekk fra kroppen)
    MULIG ÅRSAK:
    Fuglens område har ikke ly for solen, har ventet i lukket bil forlenge, overdrevne varmekilder i miljøet, fedme.
    FØRSTEHJELP TILTAK:
    Plasser fuglens ben i kjølig vann, spray rent kjølig vann med sprayflaske. Vask fjærdrakten forsiktig med mild såpe.

    11 PROBLEM/SYMPTOMER (B)
    Avføringen inneholder hele frø eller gjenkjennelige matdeler
    MULIG ÅRSAK:
    Mage/tarm irritasjon, virussykdom (PDD), for mye sand, parakitter, feilernæring.
    FØRSTEHJELP TILTAK:
    Sørg for varme omgivelser, mellom 29-32 grader.
    Tilby myk eller bløt mat.

    12 PROBLEM/SYMPTOMER (B)
    Respirasjonssymptomer (hoster, nyser, forøkende pustelyder, snørrete nebbånd, klikkelyder, stemmeforandringer, puster tungt)
    MULIG ÅRSAK:
    Amazoner og Araer: luftsekkinfeksjoner, papegøyesyke, virus, bakterier
    Undulater: lodmangel, svulster, fedme
    Alle arter: fremmedlegemer i neseåpningene eller pusterøret, egg binding, sigarettrøyk, plastmaterialer, vaskemiddel.
    FØRSTEHJELP TILTAK:
    Sørg for varme omgivelser, mellom 29-32 grader. Unntatt ved overvektige fugler. Tilby frisk luft!

    13 PROBLEM/SYMPTOMER (B)
    Oppkast/oppgulp
    MULIG ÅRSAK:
    Normal partnermating! Fremmedlegeme i halsen/kro, infeksjon med sopp, bakterier, virus. Forgiftninger med tungmetaller.
    FØRSTEHJELP TILTAK:
    Sørg for varme omgivelser mellom 29-32 grader
    Fjern mat for 1-2 timer først.

    14 PROBLEM/SYMPTOMER (C)
    Blod fra fjær
    MULIG ÅRSAK:
    Skade, vekst uten deksel av sekundære fjær, feilernæring.
    FØRSTEHJELP TILTAK:
    Unngå flaksing. ( skriver mer om det i neste innlegg)

    15 PROBLEM/SYMPTOMER (C)
    Blod fra klo
    MULIG ÅRSAK:
    Klipt for kort, skade (satt seg fast, feil leker, leverproblemer, for lange klør)
    FØRSTEHJELP TILTAK:
    Mindre blødninger bruk potetmel, eller fettsåpe på den bløende tuppen. Hvis du ikke klarer å stoppe det, kontakt veterinær.

    16 PROBLEM/SYMPTOMER (C)
    Olje søling
    MULIG ÅRSAK:
    Badet i fett i huset, kjøkkenet osv
    FØRSTEHJELP TILTAK:
    Sørg for varme omgivelser, mellom 29-32 grader. Fjern oljen umiddelbart. Bruk mild detergent, Ecover, Zalo i en løsning på 1-2 ss per liter lunkent vann. Skyll godt av til oljen er borte. Tørk fuglen godt med føner (pass på temperaturen). Hold fuglen godt pakket i rent hånkle.

    Håper jeg fikk det til, slik at dere alle forstår.

    #42960

    AHL
    Participant

    AVIAN MEDICINE
    http://www.avianmedicine.net/cam.html

    CLINICAL AVIAN MEDICINE: Harrison/Lightfoot

    Download the entire book (two volumes): Clinical Avian Medicine
    (Large file – please allow several moments to download)

    The First 14 (Individual) Chapters
    Chapter 1: Clinical Practice
    Chapter 2: Companion Bird ( ❗ )
    http://www.harrisonsbirdfoods.com/avmed/cam/02companion.pdf
    Chapter 3: Concepts in Behavior I-Concepts in Behavior II-Concepts in Behavior III( 😀 )
    http://www.harrisonsbirdfoods.com/avmed/cam/03concepts1.pdf
    Chapter 4: Nutrition I – Nutrition II ( ❗ )
    http://www.harrisonsbirdfoods.com/avmed/cam/04nutrition1.pdf
    http://www.harrisonsbirdfoods.com/avmed/cam/04nutrition2.pdf
    Chapter 5: Calcium ( ❗ )
    http://www.harrisonsbirdfoods.com/avmed/cam/05_calcium.pdf
    Chapter 6: Physical Examination
    Chapter 7: Emergency and Critical Care ( 💡 )
    http://www.harrisonsbirdfoods.com/avmed/cam/07_emergency_and_critical_care.pdf
    Chapter 8: Pain Management
    Chapter 9: Therepeutic Agents
    Chapter 10: Integrative Medicine
    Chapter 11: Low Risk Pest Management
    Chapter 12: Cardiology
    Chapter 13: Integument
    Chapter 14: Gastrointenstinal


    EUCALYPTUS OLJE
    Sterk og effektiv mot bakterier, virus og sopp. Noen dråper i en spreyflaske med rent vann eller i kombinasjon med f.eks. te tre olje eller eddik, er meget god til rengjøring. Vis forsiktighet ved at ikke fuglene puster inn forstøvet innhold når du spreyer områder ved rengjøring.

    http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/euca_glo.htm
    Eucalyptus olje er meget dyrt i Norge, men jeg har noen få flasker på 50ml. og 30 ml. som jeg selger rimelig.
    30ml m.pipette i korken; 90.- (3.- pr.ml.)
    50ml m.pipette i korken; 150.- (3.-pr.ml.)
    send melding til meg i innboksen dersom du er interessert.


    PRODUKTER TIL FØRSTEHJELP OG HJEMME APOTEK ELLER PLEIE

    SALMONELLA BEHANDLING
    http://dyreriget.dk/hoens-vagtler-5/pleje-167/salmonella-kur-250-ml-2232.html

    COTIVET SÅRSPRAY;
    http://www.dyrlegebutikken.no/products/cotivet-sarspray
    (Cothivet – Sårspray til dyr

    Egenskaper

    Sårhelning og som antiseptisk middel til sårbehandling av alle typer sår og hudskader hos dyr. Smaker bittert og nedsetter risikoen for at dyret slikker på såret.

    Behandling

    Sprayes direkte på det berørte hudområde 3-4 ganger daglig. Gjentaes inntill fullstendig heling.

    ■Kan også brukes på kompress og legges direkte på huden.
    ■Ikke giftig og ufarlig for dyret å få i seg.
    ■Virker desinfiserende og er derfor velegnet til å behandle overflatiske og dypere sår.
    ■Legger en beskyttende hinne over såret så det lettere holdes rent.
    ■Fremmer også helning av operasjonssår.
    ■Fremmer forhorningsprosessen og kan med fordel brukes på høvene på hest.

    Inneholder:

    100% naturprodukt, utviklet fra 8 forskjellige planter.

    Hydrocotyletinktur 89,5%
    Lavendelolje 5,8 %
    Rosmarin olje 1,5 %
    Hestekastanje tinktur 1,2 %
    Timianolje 0,9 %
    Cypresolje 0,8 %
    Lucernetinktur 0,16 %
    Tidseltinktur 0,14 %
    30 ml. = 200 pumpeslag


    HEALX SOOTHER+ SÅRSALVE;
    http://www.dyrlegebutikken.no/products/healx-soother-plus-cream
    (Kan brukes på Hunder, katt, fugler, gnager, hest, mennesker ++

    Patentert kvaternært ammonium suspendert i Aloe Vera destillat for topisk smertelindring med tillegg av patenterte monolaurin (monoglycerid av en fettsyre) for giftfri antimikrobiell aktivitet.)



    MANGE URTER HAR EN GENUINT LEGENDE VIRKNING
    http://www.youtube.com/watch?v=nezsVz6yyHQhttp://www.youtube.com/watch?v=nezsVz6yyHQ
    SPESIELLE URTEMEDISINER TIL FUGLER;

    http://www.mysafebirdstore.com/Products-HERBAL_EXTRACTS.html
    (Boostere for immunforsvar,
    giktplager hos fugl, rense lever/nyrer
    m.m.)


    PROTOSAN SÅRRENS;
    ASELLI SÅRSALVE;
    viewtopic.php?f=7&t=11141&p=134337#p134337



    MAH
    Madow`s Animal Healthcare

    http://www.mah-shop.com//rest-of-europe-42-c.asp
    Harrisons/ Avix m.m.


    MEGABAKTERIER, ELLER SOPP:

    MEGABACTERIA (en sopp)
    Linda Pesek DVM, Diplomate ABVP (Avian)

    http://www.birdsnways.com/wisdom/ww54eiv.htm

    Megabacteria, som navnet tilsier, er svært store stavformede organismer. Selv om de utgangspunktet anses å være en type bakterier, tyder nylig nye bevis på at det i virkeligheten er en sopp. Megabacteria har blitt identifisert i mange arter av fugler blant annet inkluderer budgies, finker, Kanariøyene, Lovebirds, nymfeparakitter, rosellas, cockatoos, mynahs, visse papegøye arter og vannfugler. Det har blitt identifisert hos ville fugler også.
    Megabacteria er funnet i fordøyelseskanalen i proventriculus (kjertelmagen) og eidet eller junctional sone mellom proventriculus og ventriculus (gizzard). Modusen av overføringen er antatt å være oralt inntak av infisert avføring.

    Kontroversen eksisterer som om megabacteria er patogene eller sykdomsfremkallende. I enkelte arter – for eksempel parakitter og Kanarifugl – er de ofte betraktet som den utløsende agent for sykdom, og produserer et «go light» syndrom karakterisert ved avmagring. Noen fugler kan huse megabacteria uten å vise kliniske tegn på sykdom. Andre kan være stresset på grunn av systemisk sykdom, dårlig ernæring eller reproduksjons stress slik at megabacteria kommer inn som sekundære inntrengere og forårsaker sykdom.

    To sykdoms syndromer kan sees med megabacteria. Undulater kan utvikle en akutt form som tilsynelatende friske fugler blir deprimert, oppblåst, og dø i løpet av noen timer. Disse fuglene kan regurgitate (kaste opp) blod før sin død.

    En kronisk form har også blitt beskrevet, hvor fuglen taper vekt selv om den spiser tilsynelatende godt. I løpet av sykdommen kan vekten øke eller minske, men sykdommen fører til slutt til døden. Disse fuglene er ofte er pjuskete, kaster opp og passere ufordøyd mat i deres avføring.

    Diagnose i en levende fugl kan være vanskelig ettersom megabacteria ikke alltid utsondres i avføringen. Men hvis de er til stede kan de identifiseres ved mikroskopisk undersøkelse av friske avføring. Manglende funn utelukker desverre ikke infeksjon – siden spredning bare foregår på visse stadier av sykdommen og kan bare sporadisk sees. Blodprøver kan vise anemi og en lav total protein.

    Barium studier kan avsløre en utvidelse av proventriculus og en innsnevring av barium på eidet.

    Obduksjon av fugler som har dødd av megabacteria viser en utmagret fugl med en tom krås. Dens indre magetarm system kan sees som oppblåst med frø og en hvit slimaktig sekret. Sår og blødninger er ofte funnet i indre fordøyelses system.

    Behandling kan eller ikke kan bli vellykket. Mange antimikrobielle medikamenter fungerer ikke. Den høyeste grad av suksess er oppnådd ved å bruke et soppdrepende medikament, kjent som amphoteracin B muntlig. Senke ph (eller gjør magen surere) ved å administrere eddik og Lactobacillus vises også en fordel siden organismen trives i en høyere ph (grunnleggende) envrionment.

    Winged Wisdom Merk: Dr. Linda Pesek uteksaminert fra University of Pennsylvania School of Veterinary Medicine, og er en Diplomate av ABVP i Avian Practice (et styre sertifisert Avian Veterinær). Hun har et lite dyr og aviær praksis i New York. Linda skriver også kolonner for The Long Island Parrot Society og The Big Apple Bird Club og er en hyppig foredragsholder på sine møter. Hun er eier av en omfattende samling av eksotiske fugler.



    PAPEGØYESYKE, CLAMYDIA PSITTACOSE
    http://www.avianbiotech.com/diseases/chlamydia.htm

    Beskrivelse:
    Chlamydia psittaci – også kalt Papegøyesyke, Parrot Feber eller chlamydiosis. Ordet Papegøyesyke kommer fra det greske ordet Psittakos, som betyr papegøye. Klamydia er gram negative, sfæriske, (0,4-0,6 mikrometer diameter), intracellulære parasitter som folk noen ganger referert til som «energi parasitter» fordi de bruker ATP (en avgjørende energi inneholder metabolitt) produsert av vertscellen, dermed begrepet «energi parasitter. Infisert lungevev blir fortykket, uelastisk og evnen til å oppta oksygen minsker. Organismen gir en fibroserende betennelse av samme type som Kols.

    Inkubasjonsperioder i bur fugler varierer fra dager til uker og lengre. Oftest en periode på ca 3 til 10 dager. Latente eller kroniske infeksjoner er vanlige og aktiv sykdom kan oppstå flere år etter eksponering. Inkubasjonstiden for denne sykdommen er imidlertid vanskelig å vurdere på grunn av disse kronisk infiserte fugler som utvikler vedvarende, asymptomatiske infeksjoner.

    I fugler,kan C. psittaci manifestere seg som en øvre luftveisinfeksjon med nasal, og eller okulær utslipp, væskende snue, diaré, eller en kombinasjon av alle tre. I noen tilfeller kan fuglene være smittet men uten synlige tegn. Dette er bekymringsverdig fordi disse fuglene kan bli bærere og spre organismen.

    En stor bekymring med C. psittaci er det zoonotiske potensialet i organismen. En zoonotisk sykdom er en infeksjon som kan overføres fra dyr til mennesker. C. psittaci er også en av de viktigste årsakene til smittsomm abort hos sau og storfe.

    * C. psittaci er relatert til Chlamydia trachomatis, den vanligste menneskelige STD, og ​​Chlamydia lungebetennelse, en årsak til menneskelig lungebetennelse. Klamydia lungebetennelse er også under etterforskning som muligens assosiert med hjerte-og karsykdommer hos mennesker.




    Overføring: Overføring av denne organismen fra dyr til dyr evt.menneske, er først og fremst gjennom luften. Bakteriene er utgytt fra en infisert fugl i nasal og eller okulær sekreter, avføring og fjær støv. Organismen forblir bemerkelsesverdig stabil utenfor verten kroppen og tørker som et støvete substans. Dette støv eller aerosol forurenser luften som deretter inhaleres av en annen mulig verten. Mottagelighet samt mengde forurensning vil avgjøre hvorvidt den nye verten blir infisert med sykdommen. Vertikal overføring gjennom egg har vært vist i tamme ender.

    Sykdommen har en større sjanse for spredning i overfylte forhold, Stillestående, eller dårlig luftede miljøer, Rede-bokser og kyllingbur. Dyrebutikker,, og karantene stasjoner er også områder med høy risiko.

    * Overføring av Klamydialymfogranulom organisme fra fugler til mennesker har blitt bekreftet i en rekke tilfeller. Selve psittacosis infeksjonen hos mennesker er sjelden og den er potensielt farlig for personer som er syke, eldre, immunsupprimerte, f.eks etter kreftbehandling eller spesifikke immun sykdommer, eller stressrelaterte sykdommer og depresjon, (samt HIV-pasienter) eller gravid. Disse menneskene bør rådføre seg med lege for mer informasjon om klamydia psittaci.




    Symptomer:
    Hos unge fugler kan klinisk symtomer innebære grov fjærdrakt, lav kroppstemperatur, stress, sløvhet, konjunktivitt, dyspné, avmagring, bihulebetennelse, gul til grønnaktig avføring eller grayish vassen avføring kan også bli vist. Voksne fugler kan utvikle symptomer som skjelvinger, sløvhet, pjuskete fjær, progressive vekttap, grønnaktig diaré, sporadisk konjunktivitt, og høye nivåer av urates i avføring. Fugler infisert med klamydia kan utvikle en eller flere av disse symptomene som sykdommen utvikler seg.

    Kliniske endringer forbundet med Chlamydia infeksjon omfatter WBC forhøyet 2-3 ganger, Hct redusert 25-40%, SGOT forhøyet minst 2-3 ganger de normale nivåer, forhøyet LDH med minst 20%, og AST forhøyet med minst 2 – 3 ganger den normale grense. Andre, mer små endringer kan oppstå i blod hematologi og kjemi.

    * Hos mennesker: akutt innsettende feber, frysninger, hodepine, tap av matlyst, kortpustethet, uttørring og brennende fornemmelse i slimhinnene så som hals og svelg, tørr hoste, skarpe smerter i rygg-lungeregion, generell sykdomsfølelse, myalgi, og konjunktivitt oppstå som et resultat av en klamydia infeksjon. Sykdommen er en såkallt Atypisk lungebetennelse, og kan desverre lett feiltolkes til allergi.




    Forebygging: Hindre organismen fra å komme inn i anleggene eller omgivelsene er den beste metoden for forebygging. Teste og karantene alle nye fugler før de settes i aviary, unngå store fuglemarkeder, og overfyllte fuglebur i stormarkedet, der sykdommen kan spres. Fornuftig hygiene inkluderer fjerning av avføring og god luftsirkulasjon, dvs.utskifting av luft.




    Behandling: De fleste behandlinger innebærer bruk av tetracyklin og dets derivater som for eksempel Vibramycin, Doxycycline, oxytetracyklin. Denne antibiotika kan gis ved intravenøs eller intramuskulær injeksjon. Antibiotika kan også gis muntlig eller blandet med velsmakende mat. Behandlingsperioder generelt varer i ca 45 dager varierende litt avhengig av behandlingen. * Kalsium bør holdes tilbake fordi tetracyklin binder seg til kalsium. Sitronsyre i fuglens drikkevann kan øke nivåene av antibiotika i blodet, en bør altså unngå bruk av Citromed under behandling.

    * Hos mennesker er tetracyklin og dets derivater generelt en effektiv behandling for Chlamydia.



    Diagnose hos mennesker kan ikke påvises med tradisjonell Røntgen, men må påvises ved blod, IGG, + IGM, ofte gjenntagende ved flere ukers mellomrom, og ved avsluttet behandling.
    Diagnose: Fekal analyse, blodanalyse, immunoflourescent testing, samt som PCR og nestede PCR-testing er utmerket verktøy for å fastslå en klamydiainfeksjon.




    Eksempel: Ved testing av en enkelt fugl, er en fullblodsprøve anbefales i forbindelse med en cloacal og / eller halssekret når mulig. Hvis prøven tester positivt fuglen bør plasseres i karantene, og behandlingen bør begynt umiddelbart.

    Mortem vattpinner eller prøver av lever, milt eller nyre vev i en steril beholder kan også sendes.

    Environmental testing med vattpinner av aviaries, benkeplater, vifter, luft-filtre, Rede-bokser, etc. er svært effektiv i å bestemme tilstedeværelsen av Chlamydia psittaci DNA i miljøet.




    Håndtering: Før avsending til Vet.Laboratorium må prøver oppbevares ved 4 C. (kjøleskap). Prøver må sendes i en polstret konvolutt eller boks. Prøver kan sendes med vanlig post, men over natten anbefales.



    ASPERGILOSIS, THE SILENT KILLER:

    http://featheredangels.wordpress.com/diet/illness-and-disease/aspergillosis-the-silent-killer-by-katrina-coleman/

    http://www.peteducation.com/article.cfm?c=15+1829&aid=2384

    http://www.wingscc.com/jardine/aspergillosis.htm

    http://www.multiscope.com/hotspot/aspergil.htm

    http://www.mayoclinic.com/health/aspergillosis/DS00950

    http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5799&MainArea_5661=5799:0:15,1904:1:0:0:::0:0&MainLeft_5799=5544:55551::1:5800:5:::0:0


    SYKDOMSLEKSIKON FOR FUGLER:

    http://www.netdyredoktor.dk/andre-smaadyr/fugleleksikon.aspx


    MEDISINER A TIL Z
    http://www.exoticpetvet.net/avian/avianmeds.html


    LINKER TIL ARTS SPESIFIKKE WEBSIDER, PRIVATE OG OFISIELLE

    NYMFEPARAKITT:
    http://www.cockatiels.org
    http://www.home.no/oddfridh/Nymfeparakitt.html
    http://www.nymfeparakitt.no/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=4&Itemid=17
    http://www.omplasseringvest.com/01anne/Parakitt.htm
    UNDULAT:
    http://otwol.blogspot.no/

    Rosa Bourke
    http://www.singing-wings-aviary.com/Bourke%20Parakeet.htm

    Rosella
    http://www.singing-wings-aviary.com/Rosellas.htm

    DVERGPAPEGØYE (LOVEBIRD)
    http://www.africanlovebirdsociety.com/



    VEKTOVERSIKT PÅ ARTENE
    http://www.upatsix.com/faq/weights.htm


    KJØNNSTESTING PÅ FUGLEN
    Her kan testes både på kjønn, og sykdom
    http://www.avianbiotech.com/OrderCenter.htm

    TRÅD OM KJØNNSTESTING og litt om FARGE GENETIKK
    viewtopic.php?f=6&t=12088

    Fra forumet;
    viewtopic.php?f=7&t=3513


    RINGMERKING:
    http://fugler.net/fn.asp?nowpage=3&KatID=11



    Wikipedia: om PAPEGØYER
    http://no.wikipedia.org/wiki/Papeg%C3%B8yer


    A Selection of Parrot Sounds from Around the World:
    http://www.theparrotsocietyuk.org/index.php/Parrot_Sounds/110

    http://www.freesound.org/tagsViewSingle.php?id=1732



    MAH

    Madow`s Animal Healthcare
    http://www.mah-shop.com//rest-of-europe-42-c.asp



    Avian Medicine All Natural:
    http://www.parrotsupercenter.com/products/Accessories/avian-medicine-associate.html
    her finner du bl.a. Pluck No More


    ULIKE HELSEPRODUKTER FOR FUGLEN
    http://www.birdsafestore.com/vitamins_s/43.htm

    The Birdsafe Store:
    http://www.birdsafestore.com/default.aspx?Affiliate=12


    Dangers & Toxins for Owners of Parrots and Birds:
    http://www.parrotparrot.com/birdhealth/alerts.htm


    GIFTIGE eller UGIFTIGE PLANTER og TRÆR

    http://charlott.no/toxipet/planter5db7.html?cmd=list&order=nnavn

    TRYGGE PLANTER
    http://www.multiscope.com/hotspot/safeplants.htm

    SYMTOMER PÅ FORGIFTNING HOS FUGLEN
    http://www.nettdyrlegen.com/artikler/fugl/forgiftninger/forgiftning-papegoye/384

    OM RØSSLYNG

    http://blomsterdager.blogspot.no/2012/08/rsslyng.html
    Rypa spiser lyngen, men om pappegøyer spiser den er uvisst. Tyttebærlyngen er mildt giftig i bladverket, blåbærlyngen eller kvaen av denne virker helende på diarre.Er man usikker på hva som kan virke giftig på fuglene, kan man som utgangspunkt vurdere hva som barn eller dyr generellt tåler. Men barn tåler jo f.eks. Avokado, som er alvorlig giftig for papegøyene. Derfor er det beste kansje å holde seg til trygge plantearter og matsorter, som man kjenner.Evt.kunn prøve nye ting som er godt dokumenterte.

    http://www.efferus.no/Calluna%20vulgaris.html

    http://www.havenyt.dk/spoergsmaal/krydderurter/10148.html

    http://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Giftinformasjon/Sider/Planter-og-baer.aspx


    http://www.plannedparrothood.com/plants.html


    AVGIFTNING OG VELGJØRENDE URTER OG URTE EKSTRAKTER FOR FUGLENE;
    Melketistel eller Mariatistel:
    http://www.avitec.com/Milk-Thistle-Dandelion-p/hbmt.htmhttp://www.avitec.com/Herbal-Extracts-for-Birds-s/32.htm
    http://www.urtesenteret.no/index.php?categoryID=316
    http://www.sunn-hest.no/prod.php?id=807
    STYRKEMEDISINER PÅ FLASKE
    Birdbuilder og Sunshinefactor
    er meget anbefalingsverdige som dråper i vannkoppene til fuglene.

    http://www.dyrlegebutikken.no/categories/fugl-vrige-produkter-til-fugl
    URTEMEDISINSKE DRÅPER FRA MY SAFE BIRD BUTIKKEN;
    http://www.mysafebirdstore.com/Products-HERBAL_EXTRACTS.html

    STYRKENDE ETERISKE OLJER;
    LØVETANN;
    INNHOLDSSTOFFER
    Roten inneholder bitre glykosider, taraxacin, taraxcerin, eterisk olje, garvestoffer, triterpener, steroler, inulin, sukkerstoffer, pektin, kolin, fenolsyrer, asparagin, vitaminer og kalium.
    Bladene inneholder lutein, violaxanthin og andre karotenoider, terpenoider, bitterstoffer, kolin, vitamin A, B, C og D (innholdet av vitamin A er høyere enn i gulrøtter), kalsium, kalium og jern.
    URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
    Urindrivende, avførende, galledrivende, leverstyrkende, avgiftende, bitterstyrkemiddel, appetittstimulerende, fordøyelsesstimulerende, motvirker tarmgass, nærende, styrkende, slimløsende, antirevmatisk, blodtrykkssenkende, febersenkende og sopphemmende. Løvetann kan bidra til å løse opp slaggstoffer i bindevevet i kroppen.
    KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
    Leversykdommer, gulsott, hepatitt, gallestein, nyrestein, væskeansamlinger, lungeødem, hovne bein, dårlig appetitt, svak fordøyelse, tarmgass, magekatarr, forstoppelse, overvekt, revmatisme, gikt, leddgikt, åreforkalkning, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, anemi, diabetes, hudsykdommer som eksem, psoriasis, akner, byller, vorter, soppinfeksjoner og skader.
    http://teleurt.no/produkt/urtemedisin/lovetann-okologisk-ekstrakt


    TEPPEROT;
    Ved sår og blødninger: Vi har historiske nedtegninger om bruk av tepperot som går flere hundre år tilbake i tid. Allerede på 1600 tallet ble tepperot omtalt som et middel mot blødninger og tap av kroppsvæsker generelt. Alle plantedeler inneholder garvestoffer og virker sterkt sammentrekkende.

    Mot halsinfeksjoner og munnsår: Ekstrakt av tepperot er fint å bruke som gurglevann ved alle typer halsinfeksjoner og er effektivt som munnvann ved munnsår og betent/blødende tannkjøtt.

    Ved diare og tarmkatarr: Innvortes brukes tepperot ekstrakt ved mage og tarm forstyrrelser som gir diaré, både akutt og kronisk tarmkatarr. Det være seg irritabel eller betent tykktarm og dysenteri.

    Utvendig brukes tepperot i lotions og salver for å stoppe blødninger fra hemoroider og sår, samt til å beskytte skadet hud mot infeksjoner.

    KAN BRUKES VED: Sår, blødninger, neseblod, diaré, dysenteri, blødende tannkjøtt, tannkjøttbetennelse og andre betennelser i munn og svelg, halsinfeksjoner, magekatarr, tarmkatarr, irritabel tykktarm, eksem, utslett, menstruasjonsproblemer, utflod, sprukne lepper og hemoroider.
    http://teleurt.no/produkt/urtemedisin/tepperot-okologisk-ekstrakt


    SVART KARVE;
    Svart Karvefrø olje er en verdifull kilde for proteiner, karbohydrater, essensielle fettsyrer, Vitaminer A, B1, B2, B6, C, Niacin og Folacin så vel som mineraler som Kalsium, Kalium, Jern, Magnesium, Selenium, Kobber, Fosfor og Sink. Den inneholder Argenin som er vesentlig for vekst hos barn, og Karoten som konverteres til Vitamin A i leveren. Oljen fremmer elstisk/myk hud og skinnende hår, skjerper synet, beskytter cellemembraner og styrker immunsystemet. Biotin, en annen ingrediens, i oljen stabiliserer blodsukker nivået for alle aldre og kjønn. Den hjelper også til med å dempe depresjoner, og regulere metabolismen (fett, karbohydrater og karbohydrater).

    Svart Karvefrø olje inneholder umettede fettsyrer, Linol syre og gamma Linolen syre (GLA), som begge er essensielle for immun systemet. Flere kliniske studier har også vist at GLA har en positiv virkning på hjerte sykdommer, redusere blodtrykket, fremme vekttap, og behandle diabetes og astma.
    http://teleurt.no/butikk/svart-karve-medisinsk-olje


    TINNVED;
    Ett lite bær inneholder mer C vitamin enn en hel appelsin og kan hjelpe oss med å motvirke en rekke ernæringsmessige plager. Omega 7 fettsyrer er ekstremt sjeldne i naturen, likevel inneholder tinnved oljen nesten 30% omega 7 fettsyrer.

    Denne mye omtalte ”superfrukten” er rik på antioksidanter, essensielle aminosyrer, vitamin E, C, Omega 3, 6, 9 og 7 fett og 190 andre bioaktive komponenter.
    Vitenskapen tror at huden og slimhinnene i fordøyelsessystemet har stor nytte av omega 7 fettsyren (palmitol) i tinnved oljen . Miljømessig påvirkning i form av sollys, forurensing, industrimat og normal aldring utfordrer huden og slimhinnene. Og omega 7 fettsyren fremheves nå som næring som kan beskytte, fornye og fukte disse viktige organene.
    http://teleurt.no/produkt/slanking-med-tinnved/60-ml-tinnved-oljeekstrakt

    URTER
    http://www.youtube.com/watch?v=nezsVz6yyHQ

    TØRKEDE URTER I POSE:
    http://www.pharmax.no/urter.php
    http://www.pharmax.no/nype.php
    Urtekilden,
    Norges største nettsted om urtemedisin og nettbutikk:
    http://www.rolv.no/index.html
    (her fåes kjøpt bl.a. lakrisrot, som er anbefalt som knaskerot til fuglene)

    FRUKT OG URTER

    Disse to linkene kan brukes slik at du finner mat emnet m. engelsk navn i frukt.no sitt Leksikon, og går deretter over til plannedparroth…for å se om den står oppført på fuglenes «kan/kan» ikke spises eller brukes:

    http://www.frukt.no/
    http://www.plannedparrothood.com/plants.html

    (dersom du er usikker, prøv f.eks på kastanje)

    JUICE FOR LIVSLANG HELSE
    http://www.wellvet.com/juicingbirds.html


    FRYSETØRKETE FRUKTER OG GRØNNSAKER:
    http://www.justtomatoes.com/

    (ønsker bare å tilføye at dette er en test for menneskelig smak, hvor sunnhet ser ut til å gi denne produsenten høyt terningkast uansett..ikke tilsatt sukker, og jeg vil tilføye, for dere som liker å bake til fuglene, er disse fruktene/grønnsakenne suverene, de kan også males/hakkes til nesten pulverkonsistens bare for opplysningen)


    Harmful plants:
    http://www.fluffies.org/en/fluffies_view_page.php?id=74
    GOOGLE WEBSURCH;
    https://www.google.no/search?sourceid=navclient&hl=no&ie=UTF-8&rlz=1T4FUJE_noNO337NO337&q=poisant++to+parrots#hl=no&gs_nf=1&tok=hMtHT6ePufd-OdIq4cGDLA&pq=poisant%20%20to%20parrots&cp=6&gs_id=3&xhr=t&q=poisonous+to+parrots&pf=p&rlz=1T4FUJE_noNO337NO337&sclient=psy-ab&oq=poisan++to+parrots&gs_l=&pbx=1&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.r_cp.r_qf.&fp=57af64ffdc743b07&bpcl=35243188&biw=990&bih=620


    Dangerous humanfoods.
    http://caiquesite.com/Foods/dangerous_human_foods.htm


    THE KITCHEN PHYSICIAN,
    Av; CAROLYN SWICEGOOD.
    Ville papegøyer tilbringe sitt liv i regnskogens høye saler og trekroner. Ikke bare bruker de grønne trær og planter for kamuflasje og bading, men trekronenes fargerike høye hjem inneholder et stort utvalg av spiselige grønne planter. Grøntområder gir blader, knopper, spirer, skudd, blomster, og stengler, samt nøtter, frø, frukt og bær og innsekter. Det er antatt at fiberrik grønn mat utgjør størstedelen av vill papegøye kosthold, mens protein, også hovedsakelig fra vegetativer, og fett utgjør en liten andel av det totale kostholdet. Sammenlign dette med høy fett, høy-protein diett med svært få grønne matvarer som de fleste papegøyer i fangenskap forbruker. Man kan lett forstå problemene med amasonene og andre papegøye arter som er utsatt for fedme.

    Merkelig nok, har vi fugleeiere unnlatt å etterligne naturen sjenerøse buffet av grønn mat. Fugleeiere stole mer på tungt korn og frø og mange kjeledyr papegøyer er heldig dersom de får grønn mat en gang i uken. Men i naturen spiser de det meste av grønn mat hver dag av deres liv. Papegøyer i fangeskap bør tilbys ett eller to grønn mat daglig, og jo mer variasjon, jo bedre.

    Ytterligere bevis på at papegøyer er tilpasset et vegetarisk kosthold er det faktum at de har et nebb i stedet for tenner. De må raskt avklippe og skrelle sin tretopp avling, og fly til et nytt sted for å unngå rovdyr. Fugleeiere med tilgang til trær som er fri for plantevernmidler kan levere sine fugler friske greiner med blad skudd, kvister, knopper, stengler og bark som fuglene kan tilbringe mange lykkelige timer med å skrelle og plukke fra greinene.

    Trygge grener som fuglene kan nyte inkluderer eple, or, Arbutus, ask, osp, bøk, bjørk, bottlebrush, sitrus (appelsin, sitron, lime, grapefrukt, kumquat) Cottonwood, crabapple, Dogwood, alm, eucalyptus, gran, hagtorn, hasselnøtt , hibiskus, lerk, lilla, manzanita, morbær, palmer, redbud, sequoia (redwood) og piletrær, syrin, rogn, . Ikke bare har fugler har gleden av naturlig rekreasjon mens stripping av grenene for spiselige deler, de får også fytokjemikalier, sporstoffer av ulike mineraler og naturlig fiber er nødvendig for effektiv fordøyelse.

    Noen av de trygge potteplantene som vi kan tillby fuglene er asters, bregner, edderkopp planter, pelargonium, stemorsblomster, blomkarse, ringblomst, løvetann, og en skikkelig godbit for papegøyer å spise, dag liljer! Mange papegøyer spiser blomster i naturen og ja, de er den viktigste komponenten i dietten til enkelte fuglearter.

    Det er svært viktig å lære forskjellen mellom giftige og ikke-giftige varianter av trær og planter, og å bruke bare ubehandlede grener og planter som er fri for kjemikalier og avføring fra ville fugler. Svært giftige plantevernmidler brukes til å eliminere ugress og planter som vokser ved sterkt traffikerte veier og veikanter kan være dødelig farlige fordi de inneholder store mengder bly fra bilstøv o.a..

    Vitamin A-mangel kompromisser fuglens immunsystem, og til slutt påvirker også det ytre, synlige av papegøyen. Sløve øyne og slitte, slurvete fjær er det vanligste synlige symptom. De rikeste og mest naturlig kildene til vitamin A er mørke grønne blader. Løvetann blader, grønnkål, bete topper, og andre grønne grønnsaker inneholder den høyeste kvalitet og mest lettassimilerte vitamin A. Vitamin K finnes også i overflod i mørke grønne blader og det er viktig for blodkoagulasjonen, og forhindrer blodpropp. Alle greenene er lave i kalorier, fett og natrium. En kopp rå spinat inneholder bare 14 kalorier. Grønnsaker er fri for fett og kolesterol som kan føre til fedme og tilhørende helseproblemer i fugler i bur.

    Fugleeiere må være kreative i sin presentasjon av en ny mat som grønnsaker. Unge fugler er mye mer villige til å prøve nye matvarer enn eldre papegøyer. De har smakspreferanser akkurat som mennesker. Farge, størrelse og tekstur kan varieres for å vekke deres nysgjerrighet og oppmuntre dem til å prøve grønn mat. Følgende tips kan være nyttig.

    Plasser hele grønne blader nær matskål å få fuglens oppmerksomhet.

    Veve bladgrønnsaker gjennom bur barer på nebb nivå.

    Heng stilker av brokkoli fra mat holdere.

    Dersom du har muligheten til det ved flere fugler, Bruk ape se – monkey do tilnærming ved at fugler observerer en lærerfugl spise grønn mat. Eller du kan selv spise og dele.

    Bland hakkede grønnsaker med en annen favoritt mat, som for eksempel maiskorn.

    Pakk en velsmakende godbit i et grønnsakblad for å fange fuglen interesse. Fest blad med en trygg slips laget av kuskinn eller korte lengder av bomullstråd.

    Finhakk grønne grønnsaker og bak dem i birdie brød eller cornbread.

    Dette må gjenntas kontinuerlig, på en rekke fristende måter. En prøve er ikke nok.

    Fytokjemikalier

    Grønnsaker inneholder fytokjemikalier som er stoffer som finnes i planter som bidrar til å forebygge kreft og hjertesykdom, blant andre helseproblemer. Fiber er viktig for helsen til papegøyer og kan finnes i rikelige mengder i grønne matvarer. Fiber har mange funksjoner i systemet, inkludert regulering av glukose og kolesterol.

    Karoten, inkludert betakaroten, lutein, lykopen, og zeaxanthin er antioksidanter som avverger mange sykdommer og holder øyne og slimhinner sunne hos papegøyer. I en studie av mennesker som spiste to porsjoner i uka med spinat eller grønne grønnsaker, de hadde halve risikoen for macula degenerasjon av øyet, i forhold til testgruppen som ikke spiste grønnsaker. Vitamin A som er produsert i papegøye kropp fra karotener beskytter fordøyelsessystemet, reproduktive, og luftveier. Mørkere grønnsaker har et høyere beta karoten innhold enn lysere grønnsaker så velg grønnkål, kål, og andre bladgrønnsaker med dypgrønn farge.

    De fleste fugleeiere er klar over viktigheten av kalsium til benstrukturen av papegøyer. Det motvirker også blodpropp, muskel sammentrekning, nerve overføring, og utidig egg dannelse og legging i hunner. Mørke grønne blader er langt rikere på kalsium per kalori enn kumelk. Grønnkål, nepe blader, sennep blader, brokkoli og bok choy er greenene rikeste i kalsium. Den folsyren som finnes i grøntfor er en viktig B-vitaminkilde som bidrar til å avverge hjertesykdom ved å arbeide med enzymer som avhende homocystein, en skadelig blod kjemikalie som irriterer blodårene. Folsyre er et hjelpemiddel også når røde-blodceller dannes. Magnesium, også funnet i grøntfor, er et viktig mineral som styrer mange metabolske prosesser. Det fremmer absorpsjon og metabolisme av andre mineraler, spesielt kalsium og må mates forholdsvis like deler i forhold til fosfor matkilder.
    Magnesium er viktig for en fugl for å takle stress. Det er noen ganger kalt «stress lindrende mineral». Kalium i grøntfor er viktig for å regulere blodtrykket, overføring av nerveimpulser, og riktig fordøyelse. Det hjelper fuglenes muskulatur og det bidrar til å regulere hjerterytmen. Studier av cruciferous grønnsaker som brokkoli og kål har identifisert en øket prosess av avgiftning, og bidrar til å rense kroppen for potensielle skadelige stoffer som ellers ville påvirke en sunn metabolisme og clelledannelse og potensielt føre til ukontrollert cellevekst og kreft.

    Ingen steder i naturen er vitaminer og mineraler isolert, så kosttilskudd er ikke en naturlig måte for papegøyer å få de næringsstoffene de trenger. For å forebygge vitamin A-mangel, som er det vanligste ernæringsmessige problemet hos fugler, er følgende matvarer svært rike på betakaroten, forløperen til vitamin A: brokkoli blader, løvetann blader, spinat, nepe bladverk, og grønne grønnsaker.

    Her er en kort beskrivelse av noen populære grønne matvarer som er gunstig for helsen til papegøyer. De mørkeste bladene er rikest på næringsstoffer.

    Amaranths (kinesisk spinat) er grønne, bladrike grønnsaker samt korn avlinger. Bladene av vegetabilske amaranths er høy i protein. Det bidrar til å bekjempe candida og er nyttig for tarmforstyrrelser. Inneholder vitaminene A & C.

    Ruccola (uttales ah-ROO-ga-la) er en pepperaktig smak, eik-formet blad med middels til mørk-grønn farge. Bladene er møre med en litt bitter og pepperaktig smak som ligner på reddiker. Ruccola selges i små buketter som bør være frisk og friskt lyse grønne i farge. For å lagre, pakk røttene i fuktig frotté innenfor en plastpose. Ruccola er en god kilde til kalsium, kalium og kobber.

    Bygg gress kan dyrkes av papegøye eiere som en enkel kilde til ferskt og næringsrikt grøntfor. Bygg grøntfor inneholder gode mengder kalium og silisium, viktige for helsen til hud og fjær. Medisinske fordeler: En studie publisert i Journal of Science of Food and Agriculture viser at ungt bygg gress degraderer en rekke plantevernmidler. Undersøkelsen viser at, blant andre, malathion og diazinon er degradert ved tilstedeværelse av fortynnet bygg gress. (Artikkelen finner du i Volume 79, Issue 10, 1999.) Med mindre papegøyer spiser bare økologiske produkter, får de også i seg spor av plantevernmidler.

    Ferskt eller bygg gress konsentrat er en av de få måtene å avgifte plantevernmidler. Bygg er en god tonic og er nyttig for gikt.

    Bete grønnsaker er mørkegrønne grove blader med en rød stilk og kålsmak. Se etter skarpe, grønn eller rød-grønne blader. For maksimal ernæringsmessig verdi, kjøpe bete grønnsaker med rødbeter fortsatt festet til stilken. Papegøyer vil spise strimlet rødbeter, spesielt hvis kombinert med en favoritt mat som mais. Bete grønt inneholder kalium, magnesium, jod og jern. De er en god kilde til kalsium, fiber og antioksidanter vitamin A og C. medisinske fordeler: Nyttig som blod bygningsagent og som et mineral supplement. Jod innhold er verdifullt for papegøyer diagnostisert med skjoldbrusk lidelser.

    Belgisk endive er en stram, langstrakt klynge av plater hvit til svakt gul-grønn farge. Det er en god kilde til kalium. Papegøyer liker å peele de enkelte tynne blader fra hodet av endive. Inneholder kalium, kalsium og svovel. Medisinske fordeler: Brukes som et mineral supplement.

    Bok choy har en mild kål smaken. Den vokser i stilker ligner selleri med grønne blader. Det er et medlem av familien cruciferous vegetabilsk. Inneholder naturlig natrium, kalsium, magnesium og jern. Medisinske fordeler: Cruciferous grønnsaker virker beskyttelse mot kreft.

    Brokkoli er en annen cruciferous grønnsak som beskytter mot kreft. Den inneholder en phytochemicalie som bidrar til å skape immunitet, og antioksidant støtte i kroppen ved å fremkalle ekstra beskyttelse av kroppens enzymer. Brokkoli er en god kilde til fiber, karotenoider (pro-vitamin A) og vitamin C, D og K.
    Dersom brokkoli får modnes, utvikler den små gule blomsterknopper som for mange papegøyer er en utmerket smakstilsetning. Medisinske fordeler: Brokkoli inneholder en enzym beskytter, Sulforafane, som støtter funksjonen til tarmkanalen hos fugler.

    Chickweed er en liten urte plante som vokser vilt i hele verden. Det må utvises forsiktighet når denne høstes, høste bare plantevernmiddel-frie planter. Medisinske fordeler: anvendelige ved behandling av hud-og blod sykdommer, gikt, og leddgikt.

    Sikori er medlem av solsikken familien og er en buskete grønnsak med tett, vridd vekst, løvete blader som er mørkegrønne på toppen og blekgrønne til lyse grønne på stammen. Den er bitter på smak og blir noen ganger referert til som krøllete endive. Sikori er en god kilde til kalsium, kalium, vitamin A, høy kvalitet inulin, fruktose sukker og andre karbohydrater, kjent som fructooligosaccharides. Medisinske fordeler: sikori stimulerer Bifidus gruppe bakterier i tarmen til papegøyer, som bidrar til å forsinke veksten av ulike patogene bakterier.

    Havard er store, brede, mørke sølv-grønne blader med en sterk smak. De smaker som en krysning mellom spinat og brønnkarse. Havard er en form for grønnkål og er en av de mest næringsrike grønnsaker som finnes. Rik på fiber, samt vitamin A og C. Medisinske fordeler: Gunstig for fordøyelsen. Utmerket fiberinnhold.

    Løvetann er medlem av solsikke familien. Bladene har uregelmessig og taggete kanter og en gul blomst vokser fra den hule spindelen i midten av rosett av blader. Bladene har en rik og litt bitter smak. De bør høstes bare fra plantevernmiddel frie områder. Nyere forskning har vist at løvetann synes å være naturens rikeste vegetabilske kilde til kreft-bekjempelses stoffet beta-karoten. Løvetann som grøntfor er rikere på kalium enn bananer, og blomstene er rikere på lecithin enn soyabønner. Løvetann inneholder mange mineraler og sporstoffer. Kommersiell dyrking av løvetann som grøntfor er vanlig, og fugleeiere bør være i stand til å finne dem i mange helsekost butikker. Mange fugler nyter den gule løvetann blomster samt bladverket. Begge er gode kilder til vitamin A, kalsium og andre næringsstoffer. Medisinske fordeler: Nyttig som fordøyelses stimulerende og som behandling for gikt, hudproblemer, og leversykdom.

    Endive er medlem av sikori familien. Curly endive har frilly blader. Se etter tett furled hodene på kremhvit farge. Bladene skal være blek gule i tuppene. Sentrum av stammen skal «gi» litt å ta på. Endive er en bitter-smak grønnsak og et medlem av sikori familien. Se etter tett furled hoder med blader som er blek gul i tuppene. Oppbevares i en papirpose og avkjøl i grønnsakskuffen. Inneholder kalsium, kalium og naturlig svovel. Medisinske fordeler: Nyttig som en appetitt stimulerende. Bidrar til å rense kroppen og motvirke infeksjon.

    Escarole er en bred bladde fetter av krøllete endive. Se etter skarpe, grønne hoder av brede, krøllete kanter blader som er mørkegrønne på toppen og blek på stammen med en litt bitter og nøtteaktig smak. Medisinske fordeler: Bitter grønnsak fungere som en tonic og fiber er gunstig for fordøyelsen.

    Kale er en av de mest næringsrike grønnsakene. Den mest populære varianten har ruffled blader som er grønn-blå til mørk grønne med en mild kål smaken, hvis plukket ung. Eldre blader er kraftigere med en sterkere smak. Velg friskt utseende grønnkål og avkjøl den i en perforert plastpose. Medisinske fordeler: Utmerket kilde til kalsium for å bygge sterke bein og opprettholde et sunt nervesystem.

    Salat som isberg har lite farge og nesten ingen næring. Romanosalat har mer næring enn andre salat varianter og nytes av de fleste papegøyer. Salat gir litt fiber.

    Sennepsplanten er oval formet med frynsete kanter. De har en skarp pepperaktig smak. Unge, sarte blader er høyt verdsatt av papegøyer som elsker «hot» mat. Inneholder svovel, kalsium, kalium og magnesium. Medisinske fordeler: Renser leveren godt.

    Persille er en spesielt næringsrik grønn plante men uansett grunn, har den lenge vært mistenkt for å være giftig for fugler. Persille er ikke giftig for fugler og kan mates i moderate mengder uten problem. Det er en god kilde til jern, betakaroten og vitamin B1, B2 og C. Persille inneholder det meste av aminosyrer som er «byggesteinene» i protein. Medisinske fordeler: Persille er nyttig som en blodrensende. Det avgifter skadelige forurensninger, fremmer sunn hud og fjær, stimulerer fordøyelsessystemet, hindrer nyre plager og behandler leddgikt. Den fungerer også som en naturlig antibiotika.

    Radicchio uttalt (rah-deek-e-oh) har en mild og behagelig bitter kål smak. Den er formet som en liten kål. Bladene er lys grønne til dyp rødbrune ettersom planten modnes.

    Rapini er også kjent som brokkoli Raab, eller rapa og har en middels skarp smak, den er grønn med spiselige stengler og små knopp klynger som blir gule med alderen. Papegøyer er kjent for å nyte knopper, blader og blomster i naturen slik at knoppene av rapini er et godt valg for papegøyer, selv om de er noe mere kostbare enn noen grønnsaker. Medisinske fordeler: cruciferous grønnsak som beskytter mot kreft.

    Romanosalat, også kjent som cos, har en langstrakt vekst, og løst pakkede brede blader. De skarpe bladene er mørk grønn i fargen og romano regnes som den eneste av salater med ernæringsmessig verdi. De lange bladene kan veves inn i bur barer å tillate papegøyer til fôr for maten. Inneholder spormengder av kalsium, natrium og kalium.

    Spinat har ovale, mørkegrønne blader med en litt krydret smak. Spinat er den høyeste kilde til fiber, kalsium og vitamin A i grønne blader, med mineraler og vitamin C i tillegg. En ekstremt næringsrik mat, er det også en god kilde til jern og kalium. Selv om den inneholder oksalater det kan mates i moderate mengder uten problem. Medisinske fordeler: Blodbyggende og fordelaktig for en sunn fjærhelse. Inneholder lutein og zeaxanthin, som hindrer skade på øyne fra sollys og frie radikaler.

    Spirer som har nådd sin topp kan plasseres i sollys for å utvikle klorofyll som indikeres av grønt i de nye bladskuddene. Spirer er en viktig del av et variert kosthold for papegøyer.

    Solsikke grøntfor kan dyrkes ved å plante solsikkefrø utendørs, eller med riktig belysning, innendørs. I sju dager, de vokser til en høyde på om lag seks inches. Med godt lys, utvikler de verdifullt klorofyll samt alle næringsstoffene i solsikke spirer. De er lett akseptert av de fleste papegøyer.

    Bladbete er sterk-smakende, med store blanke vifteformet grønne blader og stilk-lignende stengler. Forgreiningene er enten røde eller hvite. Smaken er lik rødbeter og Chard er en slektning av rødbete familien. Velg chard med faste forgreininger og friske, skarpe grønne blader. Den inneholder naturlig natrium, magnesium, og er en utmerket kilde til fiber, kalsium og vitamin A. Medisinske fordeler: Den er meget nyttig dersom mineral-mangel hos fugler, og det er gunstig for fordøyelsessystemet.

    Nepe grøntfor har en litt skarp kål smak. Velg friske, klare, grønne blader. Grønnsaken inneholder gode mengder kalsium og magnesium. Medisinske fordeler: Nyttig for vedlikehold av riktig kalsium balanse.

    Brønnkarse er medlem av sennep familien som inkluderer kål, grønnkål og brokkoli. Det er en «akvatisk flerårig» som kan skilte med en krydret og pepperaktig smak i sine små, mørk grønne, kløver-lignende blader og lange stilker. Kjøle ned stilkene i vann for å holde frisk. Den har en intens pepperaktig smak. Dette er en moderat kilde til betakaroten og vitamin C. Fordi det vokser i vann, vær selektiv og bare bruke planter fra en trygg, pålitelig kilde for å unngå vannbårne sykdommer.

    Hvetegress kan dyrkes ved å plante såhvete i jord. Ifølge en artikkel i Journal of National Cancer Institute, klorofyll (tilgjengelig i hvete og bygg gress) matet til forsøksdyr reduserte absorpsjon av tre kosttilskudd med kreftfremkallende stoffer, inkludert aflatoksin, en dødelig mugg funnet på peanøtter.

    Klorofyll danner komplekse forbindelser med kreftfremkallende stoffer mens de fortsatt er i fordøyelseskanalen, noe som begrenser deres biotilgjengelighet. Klorofyll er også gunstig i behandlingen av kalsium oxalate stein sykdom … «Wheatgrass har blitt sammenlignet med en» blodoverføring «på grunn av sin evne til å forynge og energi. Det er gunstig for en rekke helseproblemer, inkludert anemi, systemisk toksisitet, hudsykdommer og parasitter. det hjelper også å motvirke oksalater i flere grønne matvarer som spinat. Kanskje dette bidrar til å forklare hvordan papegøyer i naturen kan spise mat som kan være problematisk hvis isolert fra komplementære matvarer.

    Dyrk dine egne grønnsaker

    Solsikke planter, bokhvete gress, friske erte skudd, eller hvete og bygg gress gir en kjærkommen avveksling fra supermarked grønnt.
    Fyll store kasser (med god drenering) av to tredjedeler fulle av kjemisk fri potte jord. Legg i bløt såhvete eller såbygg i åtte timer, eller erter, bokhvete og solsikkefrø i 12-18 timer. Spre løst over jordoverflaten. Vann godt og dekk med plast med litt lyfting i den ene siden av forseglingen for ventilasjon. Vann daglig med en fin tåke.

    Etter tre dager avdekkes kassene og plasseres i indirekte sollys eller sterk innendørs belysning i fem til åtte dager. Midtpartiet forventes å vokse til fem eller seks inches i den tiden. Hold jorden fuktig og høst etter at plantene har fått første bladforgreining. Klipp over greinleddet for fortsatt vekst. Foruten solsikke, bokhvete, erter, hvete og bygg grønnsaker, er også havre, rug, Kamut, spelt, triticale, grønnkål, sukkererter, kål, fennikel, sennep og amaranth, velegnede til å spire i plantekasser.

    Utvalg og lagring

    Velg faste og fine blader med konsekvent dyp farge. Unngå greener som er visnet eller har brunet kanter eller rustne flekkete områder på bladene.

    Unge planter har små, sarte blader og mild smak. Modne planter har kraftigere blader og sterkere smaker. Lær å kjenne smakspreferansene til dine fugler ved å observere deres reaksjon på ulike grønne matvarer.

    Velg små pakker med flere typer grønnsaker i stedet for store bunter av én type. Papegøyer elsker variasjon!

    Skyll forsiktig og unngå at de blir liggende i vannbad, dette tapper plantene for vannløselige næringsstoffer.

    Pakk bunnen av mangetrådede planter i en litt fuktig papir håndkle og legg den i en plastpose. Oppbevares i kjøleskap, gjerne i grønnsaksskuffen. Ved å skifte papirhåndkle og spraye plantene med vann, vil de vare lengre. De fleste grønnsakplanter vil vare opp til fem dager i kjøleskapet uten noen spesiell omsorg.

    Noen fugleeiere nøler med å mate med grønn mat fordi når fuglene spiser mat med høyt vanninnhold, kommer det mye overflødig vann i avføringen. Det er feil å forveksle det våte i avføringen med diaré dersom du forer papegøyen med grønt og frukt. Ferske, fuktige matvarer forårsaker ikke sykelig diaré, men en økning av klar væske urinmengde som fuglen eliminerer helt naturlig. På et riktig kosthold, vil papegøye avføring ofte vises løs ifølge Dr. Joel Murphy, DVM.

    Mineral-antagonister

    Oksalat, eller oksalsyre, er en organisk syre som binder kalsium og andre mineraler og sporstoffer, noe som gjør dem utilgjengelige for assimilering. Oksalsyre finnes i flere varianter av grønnsakplanter blant annet spinat, persille, rødbeter i bladverk, og nepe bladverk. Noen fugleeiere vil ikke mate med spinat og andre høy-oksalat mat fordi de ikke forstår problemet med oxalater, men selv rå spinat er en næringsrik og gunstig mat i rimelige mengder. Oksalsyre i rå matvarer er organisk og er vesentlig for de fysiologiske funksjoner i kroppen. Grønnsaker bør serveres rå på grunn av dette, og også fordi matlaging/koking og forvelling lett ødelegger verdifulle næringsstoffer. Fugler kan trygt konsumere moderate mengder fersk spinat, men siden det ble oppført som den tredje verste forurenset mat i en studie av plantevernmidler ved Environmental Working Group, skal kun organisk dyrket spinat bli tilbudt til papegøyer.

    Et alternativ til friske grønnsaker er pulverisert konsentrat av tørkede grønnsaker som hvete gress eller bygg gress. Noen fugleeiere mater ulike typer alger som spirulina, men man må velge merke nøye for å unngå forurensning eller verdifattig innhold i noen av de mindre kjente merkene som finnes på markedet. Grønne kosttilskudd kan bli stenket lett over papegøyenes ‘myk mat flere ganger i uken, men friske grønne matvarer er å foretrekke fremfor bearbeidet kosttilskudd.

    Underernæring er den primære årsaken til sykdom i kjæledyr papegøyer. Ernæringsmessige mangler vil oftest påvirke luftveiene, reproduktiv systemet, hud og fjær. Næringsstoffene som oftest mangeler er de det som finnes rikelig i grønne matvarer, kosttilskudd bærebjelken i papegøyer i naturen. For flere tiår siden, skrev Henry Bates og Robert Busenbark i Papegøyer og beslektede Fugler, «Det er den daglige fôring av grønnt som de fleste overser.» Dessverre gjelder dette fortsatt i dag.

    Oversatt til Norsk av AHL.


    #42961

    AHL
    Participant

    UGIFTIGE STEARINLYS TIL MANGE FORMÅL
    http://www.avitec.com/Eggs-in-Carton-Birdsafe-Beeswax-Candles-p/egg.htm



    REISEBUR:

    http://www.celltei.com/pakobird.html
    http://www.greyforums.net/forums/showthread.php?154085-Pak-O-Bird-Carrier-my-in-depth-review


    SANDYPERCH…
    http://www.sandyperch.com/

    Forhandler av Harrisons og Avix produkter i Norge:
    Forhandler av HARRISONS PRODUKTER i Norge
    og andre kvalitets-pellets, Lorifor, m.m.:
    Dyrlegebutikken.no
    http://www.dyrlegebutikken.no/categories/fugl-harrisons-bird-foods
    Berghaugen Gård
    http://berghaugen.no/categories/harrisons

    Vestfro er en helt utmerket nettbutikk med stort utvalg i for til ulike arter..
    gode priser, og ofte i multiple antall. pr. opgitt pris.
    http://www.vestfroimpexp.no/shop/


    #42962

    AHL
    Participant

    ARTIKKEL OM VINGEKLIPPING
    Skrevet av Svenlb.
    Hei folkens! En ting er hva vi mennesker mener og føler om vingeklipping, noe annet er hva systematiske studier viser. Rent anatomisk vil vingeklipping av unge fugler redusere muskelmengden i brystregionen kraftig. Om dette skjer tidlig vil det prege fuglen resten av dens liv. Farene for cyster/kreftsvulster øker en del ved vingeklipping, blodgjennomstrømningen til fjær og muskulatur forstyrres. Sannsynligvis vil dette påvirke papegøyenes mentale helse. Dette er vanskelig å måle, men nyere forskning ser ut til å ha fått frem at fjærplukking, biting og skriking utover det normale oppstår lettere i en papegøye som vingeklippes tidlig og/eller regelmessig(Rosemary Low i «The Parrot Companion» 2006, s. 96-97). Men 101 er ikke ute om du har drevet med vingeklipping av papegøyene dine så langt. En måte å veie opp for redusert muskelmengde, som er morsom for papegøyen også, går ut på å ha fuglen på hånden og sakte men sikkert begynne å gynge på hånden opp og ned uten at fuglen hopper av. Den vil instinktivt begynne å slå med vingene. Dette bør du straks rose papegøyen for. Det er viktig å begynne veldig forsiktig, med hyppige pauser og rikelig belønning. Jeg har gode erfaringer med å la papegøyens nebb være nær nesen min eller at vi har skikkelig øyekontakt. Dette skaper muligens trygghet. Gjør du dette ofte vil gøyen starte denne leken selv også. Jeg har erfart at dersom gøyen har lært denne øvelsen er det nok å demonstrere fugledansen på avstand for å få dem i gang. Tips! Støvsug og gjør rent i buret eller ta gøyen til et sted litt unna buret før start. ellers risikerer du å oppleve den samme støvskyen som under et helikopter når det tar av. Etter en dusj er dette også en fin tørkeøvelse for gøyen.

    Det er ellers viktig å lære gøyen et kommandoord knyttet til denne øvelsen slik at den ikke misforstår hva du vil. Jeg vet at mange har trent papegøyen til å bli sendt fra hånden for å fly til en annen persons hånd eller lign(levende frisbee) håndbevegelsen kan misforstås og gøyen med redusert vingekapasitet kan deise i gulvet..

    En annen variant kan være helikopterlandingsleken på myk dyne. Man lar gøyen sitte på flat hånd ca 50 cm over en myk dyne eller lignende. Etter et kommandoord senker man hånden passe raskt slik at papegøyen flakser/faller loddrett ned på den myke dynen. Etter kilovis med kos kan man gjenta dette slik at gøyen skjønner leken. Av og til vil gøyene selv klatre fra dynen til hånden og hoppe ned igjen. Bra gym! Kunsten er å introdusere alt meget forsiktig. F.eks kan sistnevnte øvelse introduseres ved at gøyen sitter på hånden hele veien ned de første gangene.

    Ellers er det vel lurt å være litt forsiktig i sommersesongen pga hormoner og aggressivitet. Amazoner kan bli så gira at de ikke klarer å roe seg på lang tid – og da biter de hardt! (ligner litt på små barn i bursdagsselskap etter de har fått i seg mye søtt, ja-noen av de biter også…).

    Summa summarum vil jeg si at vingeklipping bør unngås. På Avivet er gjerne innstillingen at vingeklipping gjøres for at gøyene skal få mer tid ute av buret. En veterinær er jo drillet i å tenke fuglenes beste hele tiden og når de driver med vingeklipping er det lett å være enig med dem. Husk da at veterinæren egentlig står overfor et ganske kjipt valg fordi de vet så godt at krevende papegøyer som flakser rundt ofte blir upopulære og bures inne altfor ofte, i denne situasjonen tenker de at det er bedre å la gøyene komme ut oftere selv om prisen er fysiske inngrep. Med andre ord er denne situasjonen ikke god i lengden. Alle veterinærer vil nok si at papegøyer som kan fly er gladere papegøyer. Men tenk litt på denne problemstillingen: Mange gøyer må sitte i bur fordi de kan fly og når de kommer ut av buret blir de fratatt evnen til å fly… for meg går det ikke ihop. Alle papegøyebøker som er skrevet i nyere tid sier at dersom du ikke kan gi gøyene sjanser til fri flukt regelmessig, så bør du vente med å kjøpe til du har ordnet dette. Jeg synes vi skal lytte til dette.

    Hva skal man gjøre da om man sitter der med huset fullt av gøyer som ikke får flydd nok tenker du kanskje? Om jeg bodde i blokk ville jeg i allefall laget en sammenleggbar voliere av plank og netting og hengsler og stablet det hele i en bil i den varme årstiden og tatt papegøyene med på tur, rigget opp volieren på en flate i skogen eller en hage, og latt dem få boltre seg et par timer for så å dra hjem igjen med sol i fjærene og gode minner. Vet om noen i England som leide en låve noen dager i uka og lot papegøyene fly der noen timer. Går man sammen med andre og samtidig tar hensyn til helsekontroll går det kanskje an å få til noe lignende? Bedre enn ingenting! Bor du med tilgang til hage er alt litt enklere. Men en lang korridor i heimen uten for mye inventar er glimrende til flygetrening… The sky is the limit som pilotene sier. Kritiser gjerne mine ideer og tanker. Ha en (pape)gøy fremtid! Mvh


    «MENNESKET, FLOKKMEDLEM ELLER PARTNER?
    En artikkel til ettertanke, skrevet av AHL.
    Jeg har registrert dette utsagnet, at hanner er mest knyttet til hunmennesker og omvendt. Jeg kaller det en myte, og tar det med en stor klype salt.

    Og jeg vil begrunne det enkelt og ukomplisert. Med eksempel til en beskrivelse av Jako. Som i likhet med mange andre papegøyer har en natur for å danne flokker, de lever i store tropiske skogsområder og kommer til vannhull og mineralske bergsider i større og mindre flokker, hvor de sosialiserer, nebber og skravler, drikker og eter av jorden, intill de flyr opp i trekronene igjenn for å stelle seg selv og hverandre, sove, og leke, søke mat, make osv.

    De har altså en flokknatur. Det er ikke noe hierarki mellom dem, ingen boss, ingen utpeking av favoritter, ingen dyrking av lederfugl i flokken..så hvorfor skulle en fugl utvikle en slik adferd som burfugl?

    Vår egen forutintatthet, basert på manglende forståelse og kjennskap, våre egne reaksjonsmønstre og kjemiske reaksjoner er det som i høy grad påvirker om vi blir oppfattet som truende eller vennlige for en ny fugl. Våre tanker og reaksjoner omdannes til «kjemiske signalstoffer», for et dyr, «odører» som faktisk påvirker oss selv, og våre omgivelser, dyret inkludert.
    Det er vi som har kontroll, eller mangler kontroll, og det er ikke over fuglen, men over oss selv. Det beste vi kan gjøre er å bearbeide vår egen frykt og forutinntatthet etter en sjokkerende eller ubehagelig erfaring som f.eks. at papegøyen angriper, agressivitet el. at den synes å ha en tendens til å bite en person og favorisere en annen i familien.

    Om denne Jakoen, bare som et eksempel skulle ønske å danne par med din mann/kone, ville han ikke reagere med å bite seg fast i armen, eller hodet, eller nakken, eller leppa eller noe sted på en person (eller et dyr) i nærheten, han ville bevege seg imot den foretrukne personen med babylyder og en gulpende bevegelse med hode, banke med nebbet, ta din manns finger i munnen og gulpe på håneden hans mens den pustet og sukket og lagde babylyder.. deg ville den overse.
    Men en papegøye, såvel som andre dyr, kan lære å agere på en bestemt måte, i forhold til ytre påvirkning og reaksjoner fra omgivelsene, tillært adferd med andre ord. Ikke naturlig adferd. Altså er det håp for «problemfuglen», at noe/noen, som i dette tilfellet representerer deg og din mann/familie i felleskap, kan bryte denne onde sirkelen av menneskelige påvirkning og finne tilbake til sin opprinnelige natur, som er omgjengelig ..og vennlig .. :da!

    En fugl forholder seg til oss mennesker individuellt men som flokkmedlem eller partner, og vår styrke ligger i forståelse for fuglens fortid og innlærte adferd kontra naturlig og instinkmessing adferd.
    Overbærenhet, selvbeherskelse og ettertanke, å møte tilsynelatende aggresjon med offansiv vennlighet, diskresjon, å kunne trekke seg tilbake, men konfrontere og oppsøke fuglen ved neste runde.. med overbærenhet, og forståelse av at dette er ikke oprinnelig en som foretrekker den ene framfor den andre, men en «kjemisk prosess» hvor flokkbildet skal dannes og etableres i fuglens forståelsesevne. Dette er det som skaper trygghet hos fuglen og vil føre til at den demper adferden sin overfor sine nye flokkmedlemmer. Dette er det som endrer kjemien og omdanner frykt til en opplevelse av velvære og trygghet også for oss mennesker i samvær med papegøyen/e
    «sjalusireaksjonen»;

    Jeg har selv en Jako som i utgangspunktet hadde en tilbøyelighet til det vi ville kalle en vanskelig natur, og han bet tilsynelatende umotivert, i øre, i annsikt, fingre osv. og jeg har også en gang og to i begynnelsen brukt vingestuss som en metode for å distrahere, modifisere hans aggresjon..
    Jeg ville ikke gjort dette i dag imidlertid, fordi jeg tror at jeg har forstått mer av hans natur i dag enn jeg gjorde for 5-7 år siden. Jeg mener vi må ta i betraktning at de (fuglene, i dette tilfelle Jako) blir ca 80 år eller mer, og kansje vil måtte flytte fra eier til eier opptil flere ganger i løpet av sin livstid, og innse at det vi gjør i den tiden vi har sammen med fuglen , er den eneste bagasjen den tar med seg videre, i virkeligheten er det slik. Jeg tenker ikke på bur og utstyr og leker den evt måtte ha med seg, men fuglen selv..
    Jaco har nå levd med meg i mange år, og vi er en flokk på 3 andre fugler, akvariefisker, en hund, og andre mennesker som har kommet og gått i vårt liv jevnlig, overfor besøkende og familie har Jaco utviklet interesse, vennlighet, interaksjon, lekenhet, villighet til å dele oppmerksomhet.. det har de siste årene ikke vert noen grunn til å oppfatte han som en enmanns/kvinnesfugl, eller har en aggresiv adferd overfor andre vesener som krever meg og min oppmerksomhet like mye som han gjør.. det finnes ikke lenger noe i hans natur som tillsier at det skulle finnes noe slikt som «Å angripe, eller favorisere…» Og de utfall som evt.måtte finne sted er tydelig knyttet til hormonelle vårfølelser, lette å tyde, lette å forholde seg til, de er forbigående.
    Så jeg tror det er mulig å hjelpe fugler, og mennesker som opplever denne problematikken, og noe, eller det meste av dette sitter i vår egen menneskelige tenkemåte. Forstår vi dette, Da har vi et virkelig godt utgangspunkt for å lykkes, selv med en «vanskelig» fugl. :hug!


    DIETTRELATERT ADFERD HOS PAPEGØYER
    Diet-Linked Behaviour in Parrots
    Av Pamela Clark, CTV
    http://www.pamelaclarkonline.com/uploads/Diet-Linked_Behavior_in_Parrots.pdf

    FRUKT OG URTER

    Disse to linkene kan brukes slik at du finner mat emnet m. engelsk navn i frukt.no sitt Leksikon, og går deretter over til plannedparroth…for å se om den står oppført på fuglenes «kan/kan» ikke spises eller brukes:

    http://www.frukt.no/
    http://www.plannedparrothood.com/plants.html

    (dersom du er usikker, prøv f.eks på kastanje)

    JUICE FOR LIVSLANG HELSE
    http://www.wellvet.com/juicingbirds.html


    PEANØTTER OG ANDRE NØTTER
    Peanøtter, eller skallet av disse, har fuglene åpenbart mye kos og hygge med, men er potensielt dødelig giftig hvis de er infisert av sopp. Dette kan forebygges ved å steke eller riste de m.skallet på, i ovn på lav temperatur. Ved 70 til 80 grader drepes soppen,de kan stekes med skall 10-15 min.,la de bli avkjølt i en skål etterpå.

    FRYSETØRKETE FRUKTER OG GRØNNSAKER:
    http://www.justtomatoes.com/
    Kraftfull smak og sunnhet ser ut til å gi denne produsenten høyt terningkast uansett..ikke tilsatt sukker, og jeg vil tilføye, for dere som liker å bake til fuglene, er disse fruktene/grønnsakenne suverene, de kan også males/hakkes til nesten pulverkonsistens bare for opplysningen)En del av utvalget deres,kan kjøpes her;
    http://www.mysafebirdstore.com/Products-FOOD.html
    Bon Apetit 😀


    URTER
    http://www.youtube.com/watch?v=nezsVz6yyHQ

    TØRKEDE URTER I POSE:
    http://www.pharmax.no/urter.php
    http://www.pharmax.no/nype.php
    Urtekilden,
    Norges største nettsted om urtemedisin og nettbutikk:
    http://www.rolv.no/index.html
    (her fåes kjøpt bl.a. lakrisrot, som er anbefalt som knaskerot til fuglene)


    ALOE VERA:
    http://aloeverajuice.no/

    Det finnes mange gode Aloe Vera produkter for salg i Norge. Ulike Helsekost-kjeder fører disse. Juice eller Gel, bør inneholde fra 94 til 99% ren aloe vera.
    Juice er produsert for innvortes bruk, mens Gel er produsert for utvortes bruk.


    Aloe For Birdkeepers:
    http://www.landofvos.com/articles/wingtips/aloe.html


    Citromed:
    http://www.zoovet.no/citromeddetaljer.htm
    Citromed®

    Citromed® består av et ekstrakt av citruskjerner. Aktiv substans er difenolhydroksybenzen. Virkningsmekanismen er å ødelegge mikrobens membran. Citromed® er ikke etsende, blekende eller toksisk i vanlig brukskonsentrasjon (1500 ppm eller lavere). LD50 rotte=2500 – 5000 mg/kg.

    De fleste bakterier, virus og sopp drepes i konsentrasjoner på 5 – 50 ppm. I enkelte tilfeller (noen få stammer av Pseudomonas) er det nødvendig å øke konsentrasjonen til 250 ppm. Resistensutvikling er ikke kjent. Citromed® (under navnet DF-100) er godkjent av Fiskeridirektoratet som desinfeksjonsmiddel. Citromed® kan brukes i Økologisk Landbruk.

    Citromed® har et stort antall helsemessige bruksområder til dyr (og mennesker). Både ved sykdom, til generell forbedring av helsen, og til desinfeksjon.

    Noen aktuelle bruksområder til dyr.

    Vask og desinfeksjon av sår.
    Ved betennelse i munnhule og tannkjøtt.
    Ved pyodermier og allergier og otitt externa.
    Neglrotbetennelse.
    Ved infeksjoner i nese, hals og luftveier.
    Ved tarminfeksjoner.
    Ved alle typer infeksjoner og plager er det alltid trygt å bruke Citromed®, men dette må ikke komme isteden for dyrlegebesøk.
    Citromed® kan ikke erstatte antibiotika ved stygge infeksjoner ved bittsår og andre pussdannende infeksjoner.

    Hund.

    Sårvask.
    Ørevask.
    Ved hudinfeksjoner, allergier og våteksem..
    Ved sår mellom potene.
    Ved betent tannkjøtt.
    Ved akutt diare.

    Katt

    Sårvask.
    Ørevask.
    Ved betent tannkjøtt.
    Ved luftveisinfeksjoner.

    Ilder

    Sårvask.
    Ørevask.
    Ved betent tannkjøtt.
    Ved luftveisinfeksjoner.
    Tarminfeksjoner.
    Black heads

    Kaniner og gnagere

    Tarminfeksjoner.
    Diare eller løs mage.
    Småsår.
    Luftveisinfeksjoner.
    Snue.
    Såre haser

    Hest

    Rifter og sår.
    Mugg.
    Luftveisinfeksjoner.
    Parasitter.

    Eksotiske fugler

    Gulping
    Krobetennelse
    Diare
    Luftveisproblemer
    Hudproblemer

    Duer, høns, fasaner og andre fugler

    Betennelse i nebb, hals og kro.
    Trichomonas og soppinfeksjoner.
    Tarmparasitter.
    Luftveisinfeksjoner.
    Hudbetennelser
    Små sår.

    Storfe og småfe

    Rifter og sår.
    Jurvask.
    Luftveisinfeksjoner.
    Tarminfaksjoner.
    DOSERING FOR FUGL; 1ml pr.l rent vann.
    Anbefales av Forumbruker og oppdretter Fjæreid; Jeg bruker og selger Citromed og er kjempe fornøyd med det. Bruker 1ml pr.l vann. Citromed forebygger og kan hjelpe mot diverse virus sykdomer, men det er ikke medisiner. så har du en syk fugel så må du medisinere. Holder vannet reint for bakterier og forebygger sopp innvortes hos fugler.

    http://www.mamut.net/dinhundogkatt/shop/
    Tropehagen har også CITROMED på sine varelister, om de ikke har den i butikken, kan de skaffe den.
    http://citromed.com/
    http://www.birdmedicine.org/


    Palmeolje:
    AVIX SUNSHINE FACTOR:

    http://dyrlegebutikken.no/ds_product_info.php/products_id/182
    http://www.holisticbirds.com/pages/palmoiltrials0803.htm


    OPPSKRIFTER :
    http://www.parrothouse.com/recipes.html



    http://www.avesint.com/diet.html

    Bird Nutrition:
    http://www.avianweb.com/nutrition.html

    Bird treats:
    http://www.drsfostersmith.com/product/prod_display.cfm?pcatid=6225

    Diet Recommendations:
    http://www.avesint.com/diet.html

    http://theparrotuniversity.com/circusdiet.php

    Parrot Diet and Nutrition:
    http://www.pricelessparrots.com/parrot-diet.htm


    😀 FORHANLERE I NORGE
    forhandlere av Harrisons og andre gode pellets leverandører, samt Lori for i Norge:
    Berghaugen Gård
    http://www.vestfroimpexp.no/shop/
    http://dyrlegebutikken.no/ds_product_info.php/products_id/182


    #42963

    AHL
    Participant

    http://www.dyrebar.no/artikkel/kos-riktig-med-papegoeyen-20361675
    Artikkel av;
    Elisabeth Blom,
    Veterinær og Fuglespesialist.

    SE OPP FOR ROLLEBLANDING

    Kos riktig med papegøyen, og la den få riktig stell.

    For å unngå at papegøyer blir innpåslitne, sinte, masete eller sjalu, må fugleeiere unngå å oppføre seg som fuglens partner, skriver dyrlege og fuglespesialist Elisabeth Blom.
    Mange skaffer seg papegøyer fordi de rett og slett er henrykt over å kunne kommunisere med en så fremmed art som en papegøye. Samhørigheten vi mennesker kan ha med selskapsfugler er utrolig fascinerende.

    Vi kan kjenne oss igjen i mye av fuglenes kroppspråk. Uttrykk som å bruse med fjærene, å være en hønemor, komme under vingene til, knekke hanekammen, stolt som en hane, eller å være en påfugl er uttrykk som vi bruker for å beskrive oss selv . De er hentet fra hvordan vi ser fuglene oppføre seg.

    Eier vil ha nærkontakt

    Papegøyer skiller mellom atferd knyttet til partneren sin, og atferd knyttet til flokken. Her amazon papegøyer. Foto: Wayne Sutherland, Wikimedia Commons

    Ved anskaffelse av papegøyer er det ofte fra eiers side ønske om så nær kontakt som mulig med fuglen. Vi ønsker å klappe den, at den skal sitte på skulderen, mates via munnen eller vi lar den for eksempel stelle våre øyebryn eller skjegg.

    Det er dessverre ikke alltid at denne nærheten er bra for fuglens psyke. Mange papegøyer og eiere opplever tvert om frustrasjon som følge av uhensiktsmessig samvær.

    Lever ikke alene

    For å forstå hvordan våre ønsker kan være på tvers av hva som er bra for fuglen, må vi ta utgangspunkt i hvordan fuglen lever i naturen. Papegøyer lever som oftest i flokk. De har ofte bare en partner av gangen. Partnerskapet kan være alt fra sesongvarig eller livslangt.

    Det å tilhøre en flokk er livsviktig for en vill papeøye. Den vil være fortapt uten. Derfor har den utviklet en enorm tilpasning til forskjellige flokkonstellasjoner.

    I naturen bruker papegøyene mye tid på å stelle hverandre. Foto: Moe Oliveira, Wikimedia Commons

    Oppgavene individene i flokken utfører sammen er blant annet beskyttelse, matsøk, foraging,(skaffe seg og spise mat), finne partner (blant mange), og å sove sammen.

    Det er ikke vanlig i en papegøyeflokk at ett individ lar seg kurtisere for, stelle, kose og mates av mange forskjellige individer i flokken. Denne adferden er forbeholdt partneren.

    Fuglen misforstår

    Når en papegøyeeier i beste mening koser, mater og lar seg mate av fuglen sin, oppfører han eller hun seg som fuglens partner. Dette fører etter hvert til frustrasjon for fuglen, som vil trigges i forhold til sitt biologiske behov for å kurtisere, få seg partner, parre seg, legge egg og oppdra avkom.

    Dette behovet intensiveres når fuglen blir kjønnsmoden. For mange av de vanlige artene vi holder skjer dette i tre til fem års alder. Problemer som oppstår som følge av denne frustrasjonen hos fuglen, kan være forsøk på dominans av familiemedlemmer, aggresjon i form av skriking og biting mot mennesker, selvskading som fjærplukking og overdreven egglegging.

    Pubertal oppførsel

    I naturen bruker papegøyene mye av tiden sin på å lete etter mat. Som papegøyeeier bør du prøve å gjenskape denne naturlige atferden ved å gjøre det litt krevende for fuglen å finne maten. Foto: Wikimedia Commons

    Mange papegøyer omplasseres som følge av at fuglen har utviklet atferd som skyldes at fugleeieren har oppført seg som fuglens partner, fremfor som et flokkmedlem. Den vanligste alderen for omplassering av fugler er rundt fire år. Dette er tiden hvor mange papegøyer er midt i puberteten.

    Dersom man kan innta en flokkameratslig holdning til fuglen sin, og trene opp andre måter å ha kommunikasjon på, vil dette kunne forebygge mye frustrasjon både hos eier og fugl.

    Gjør maten vanskeligere å finne

    Eksempler på alternativt samvær kan være å lære fuglen sin det samme som en flokk ville lært den: Å bli kjent med hva som er trygt og hva som er farlig i miljøet den lever i. Å lære seg å søke og skaffe seg mat som er gjort litt vanskeligere tilgjengelig. Du kan også trene opp ferdigheter som er praktiske å ha, for eksempel å frivillig gå på hånden, å la seg pakke inn i håndkle, akseptere å la seg klippe klør på, å gå inn i buret sitt.

    Det er ikke slik at alle papegøyer blir frustert av å bli kost på kroppen, eller blir fjærplukkere av at eieren har latt seg mate i munnen. Men en stor andel av den frustrasjonen og de problemstillingene jeg møter i min praksis som veterinær skyldes denne type nærhet. Derfor mener jeg det er viktig at de som har, eller skaffer seg papegøyer, bør være besvisst konsekvensene av sin samværsform med fuglen.

    Dersom man allerede har gjort en del av disse erfaringene selv, er det likevel gode muligheter for å lære seg andre samværsformer som utsetter fuglen for mindre sammenblandinger av rollene.



    PAPEGØYE BLOGGEN TIL
    SARA LU GRAN REIERTSEN:
    viewtopic.php?f=10&t=12148
    Artikkel av Barbara Heidenreich; Wao den fuglen kan skrike.
    Oversatt med tillatelse av;
    Sara Lu Gran Reiertsen:

    25. april 2013

    «Wow, den fuglen kan skrike!» en artikkel av Barbara Heidenreich

    Nå kommer den endelig! Min første oversettelse av en av Barbara Heidenreichs artikler om papegøyetrening. Jeg har selvfølgelig fått tillatelse av henne til å oversette artikkelen og jeg har fått tilsendt tre andre artikler jeg skal oversette (når jeg bare får tid…). Men her er den første, håper du får glede av å lese den og at du lærer noe nytt.
    Sara Lu

    Wow, den fuglen kan skrike!

    Skrevet av Barbara Heidenreich,

    http://www.GoodBirdInc.com

    Oversatt av: Sara Lu Gran Reiertsen

    “Skriking. Noen forsterket den adferden sikkerlig!” sa jeg til meg selv. Misty, en dobbelt gulhodet Amazon papegøye, bodde hos meg noen uker. Hun var her for å lære å snakke på kommando, men det ble fort klart at hun hadde noen andre atferder som måtte jobbes med først. Før hun kom til meg, hadde hun bodd hos Jill Bell i seks år. Historien hennes før det er uvisst. Hun var antatt å være 19år gammel. Det betydde at skrikingen kunne ha vært forsterket i minst 13 år. Det må den ha vært, fordi adferden var sterk. Misty var uforsonlig. Jeg forlot rommet; hun skrek og skrek og skrek.

    Hun har vært en god påminnelse om hva kompanjongpapegøye eiere opplever når de får et veldig plagsomt og utfordrende problem. Det kan være veldig frustrerende. Merkelig nok, når jeg er hjemme hos andre og hører deres skrikende fugler, blir jeg ikke påvirket. Men når fuglen skriker for å få min oppmerksomhet, røres en nerve. Hvordan finner man tålmodigheten til å være en god trener i slike situasjoner? Det er ikke enkelt, men definitivt nødvendig!

    Mantraet mitt med Misty var: “Jeg løser problemet. Å bli sur eller la knuten I magen ødelegge strategien min, vil ikke gi meg det ønskede resultatet! Jeg er sikker på at det jeg gjør vil virke. Det har virket før med andre fugler jeg har trent. Hold ut!”

    Det er sant at det har virket før. Min blåpannede Amazon papegøye Tarah, lærte også å skrike etter oppmerksomhet. Fullstendig gjennom egen ignoranse, oppmuntret jeg til skriking. Tarah kom til meg da jeg fikk tilbud om å overta han gratis. På den tiden jobbet jeg på en veterinærklinikk og en av mine kollegaer jobbet også i en dyrebutikk der noen hadde kommet inn og solgt henne fuglen for 100$. Var fuglen stjålet, smuglet eller desperat uønsket? Jeg vet ikke. Kollegaen min fant ut at hun hadde for mange dyr hjemme og spurte om jeg ville være interessert i å passe fuglen en stund (den stunden har vart i 18år).

    En gang hjemme i leiligheten min, så Tarah meg spise en brødbit og sa er hallo. Jeg ble overlykkelig. Gleden forsvant fort da Tarah begynte med å skrike hver gang jeg var ute av syne. Uvitende om hvordan jeg skulle stoppe denne adferden, gjorde jeg som så mange andre gjør. Hver gang Tarah skrek, løp jeg tilbake inn i rommet og ba han være stille. Stoppet det skrikingen? Nei, og samtidig oppdaget jeg at jeg mislikte mine egne forsøk på å straffe den uønskede adferden. Jeg har stor glede av dyr som reagerer positivt på min tilstedeværelse, og ønsker ikke å bli en uhyggelig opplevelse i min fugls liv, bare for å stoppe skriking.

    Mens jeg jobbet med dette problemet, ble jeg introdusert for boken “Don’t Shoot the Dog” (også kjent som bibelen innen dyretrening) av Karen Pryor. Mens jeg leste boken, noterte jeg meg to viktige prinsipper som kunne hjelpe meg i jobben med skrikeproblemet: ekstinksjon og differensiert forsterkning. Ekstinksjon og differensiert forsterkning er beskrevet som å slutte å forsterke adferd som tidligere er blitt forsterket. Med andre ord, en del av strategien min innebar å slutte å belønne skriking. Dette betydde at jeg måtte slutte å løpe tilbake inn i rommet for å kjefte på Tarah. Boken beskrev ikke akkurat min situasjon. Isteden beskrev den prinsippene bak, og hvordan man kan bruke dem i forskjellige situasjoner med dyr og mennesker. Mens jeg leste, så jeg at disse konseptene kunne gjelde all adferd man ønsket å stoppe. Prinsippet om ekstinksjon hang sammen med strategien om differensiert forsterkning av alternativ adferd. Med andre ord, hvis skriking ikke lenger skulle virke for å få respons fra meg, hva skulle? For Tarah viste det seg å være en plystrelyd. Midt i en skrikerekke, der jeg gjorde alt jeg kunne for å ignorere denne uønskede adferden, kom Tarah med en plystrelyd. Jeg forsterket med en gang denne adferden ved å respondere med ordet “bra”. Tarah svarte med mer skriking. Dette var fordi han på dette tidspunktet bare hadde hatt en repetisjon, der plystring ble belønnet, mot et helt år der skriking ble belønnet. Jeg fortsatte å følge denne strategien konsekvent, og innen en to ukers tid hadde Tarah lært å plystre istedenfor å skrike når hun ønsket kontakt med meg. Nå 17 år senere, plystrer Tarah når han vil vite hvor jeg er, om han ønsker en leke eller godbit, når jeg kommer hjem, og når han virker glad.

    Misty så ut til å forstyrre vår fredfulle, veloppdragne og relativt rolige husholdning. Jeg “visste” fra tidligere erfaring at jeg kunne gjenta prosessen jeg hadde gått gjennom med Tarah. Denne gangen viste det seg å være litt mer utfordrerne, fordi jeg ikke lenger hadde hjemmekontor. Det betydde at jeg måtte benytte hvert minutt hjemme til å jobbe med atferdsproblemet. Utfordringen lå altså i at hver gang jeg forlot rommet, måtte brukes som en mulighet til å trene Misty. Det hele var veldig krevende. Særlig fordi det var tidspunkter på dagen der jeg ikke var mentalt opplagt til å trene med han. Istedenfor å føle meg inspirert til å trene og klar for å løse atferdsproblemet, merket jeg at jeg gruet meg til å jobbe med Misty. Jeg kom frem til at jeg bare måtte bestemme meg for å lykkes. Etter hvert fant jeg ut at Misty var vandt til at buret ble tildekket om natta. Jeg tok fordel av dette, og bestemte med for å beholde brudekket hennes på litt lenger, slik at jeg kunne dusje og forberede frokost til meg og fuglene i fred. Dette ga meg god tid til å gjøre nødvendige morgenaktiviteter i stillhet og ro. Etter dette, ble jeg mye mindre stresset og mer var mer klar fot å trene med Misty.

    Gjennom dagen brukte jeg hver gang jeg forlot rommet, uansett grunn, som en sjanse til å trene Misty. Jeg brukte ekstinksjon strategien for å utrydde skriking ved å ikke respondere, etterfulgt av belønning av ønsket adferd. I Mistys tilfelle var ikke ønsket adferd en spesifikk lyd. Isteden bestemte jeg meg for å forsterke stillhet. Planen min var å belønne små tidsrom med stillhet og gradvis øke tidsrommene hun måtte være stille før jeg belønnet adferden ved min tilstedeværelse eller oppmerksomhet. Hvis jeg var på kjøkkenet, kunne jeg vente rett utenfor synsfeltet hennes mens hun skrek. I begynnelsen, hvis hun tok en pause fra skrikingen som virket bitte litt lenger enn forrige pause, ville jeg skynde meg og trå inn i synsfeltet hennes og gi henne masse oppmerksomhet. Jeg ønsket at stillhet skulle bli bedre belønnet enn skriking. Over tid økte jeg gradvis tidsrommet hun måtte være stille før jeg responderte. Det virket!

    Det var ingen smertefri prosess. Det hendte jeg måtte forlate rommet, uten noen mulighet til å følge opp treningen. Heller enn å dekke til Misty, begynte jeg å la henne drive med andre akseptable aktiviteter. For eksempel ga jeg henne en liten cardboar-boks, en sammenkrøllet avispapirbit, en ny leke eller en porsjon med litt mat, like før jeg forlot rommet. Dette ga Misty en annen aktivitet å fokusere på enn skriking. Dette var også en mulighet for Misty til å lære at skriking ikke ville gi henne min oppmerksomhet, slik stillet gjorde. Det var fremdeles viktig å fortsette med trening gjennom hele dagen. De andre aktivitetene var kun ment for å gi meg selv en pause fra treningen. Dette kan ha vært med på å forlenge tiden det tok å lære Misty at skriking ikke hjelper.

    En annen utfordring mens jeg trente Misty, var at Tarah, som delte rom med Misty, av og til plystret når jeg forlot rommet. Selv om jeg ønsket å respondere på Tarahs plystring, ønsket jeg ikke å samtidig forsterke Mistys skriking ved et uhell. Min strategi måtte være å kun respondere på Tarahs plystring, dersom Misty ikke skrek. Etter hvert fant jeg ut at jeg kunne plassere meg slik at Tarah kunne se meg, og fremdeles være skjult for Misty. Dette tillot meg å belønne Tarahs gode oppførsel og samtidig vente på at Misty skulle bli stille, før jeg responderte til henne også.

    Mistys skriking stimulerte Tarah til å plukke opp sin gamle vane med å skrike. Heldigvis, takke være at plystre-adferden hans var så godt forsterket, kunne jeg bare vente til han plystret igjen, før jeg responderte. Tarah gikk raskt tilbake til plystring og hadde igjen kvittet seg med skrikingen.

    Misty skrek noen ganger etter oppmerksomhet selv om jeg var i rommet. Når dette skjedde gikk jeg bare ut. Tanken var å lære henne at skriking førte til den motsatte responsen av den hun ønsket. Istedenfor at mennesker kom til henne, ville de forlate henne. Dermed ble det også viktig å belønne henne med oppmerksomhet for å være stille selv om jeg var i rommet.

    Misty brukte ca 6 uker på å lære å bruke stillhet for å få min oppmerksomhet, istedenfor skriking. Dette var lenger tid enn det tok å endre Tarahs adferd. Årsaken til dette kan komme av at Mistys skriking var bedre forsterket enn Tarahs og at de hadde forskjellige erfaringer med trening med positiv forsterkning. Færre treningsøkter med Misty kan også ha ført til at det tok lenger tid med henne en med Tarah, men det kan også være at deres evne til å lære nye ting er forskjellig. Uansett ble resultatet en fugl som lyktes i å lære å presentere ønsket adferd for å få oppmerksomhet.

    Mens jeg trente med Misty, gikk jeg gjennom hele den følelsesmessige skalaen mange kompanjongpapegøye-eiere går gjennom når de tar tak i skrike-problemer. Men ved å fokusere på en god treningsstrategi og tillate meg selv muligheter til å kvitte meg med stress knyttet til å jobbe med atferdsproblemet, klarte jeg å nå målet! Skriking etter oppmerksomhet er et atferdsproblem med en løsning. Bestem deg for å lykkes og invester tid for å trene bort den ønskede adferden! Resultatet kan være at du blir kvitt den for godt.

    Tips for å jobbe med uønsket skriking etter oppmerksomhet
    •Utrydd skriking
    •Belønn all adferd som ikke er skriking
    •Husk at ekstinksjons boost er et godt tegn! Det betyr at du nærmer deg målet. Snu følelsene dine fra frustrasjon til håp når fuglen din virkelig gir alt.
    •Hvis du trenger å forlate rommet og ikke kan fokusere på treningen, tilby en annen aktivitet til papegøyen før du forlater rommet. Dette kjøper deg kanskje et lite vindu med tid til å gjøre det du vil uten at papegøyen begynner å skrike igjen.
    •Smør deg med tålmodighet og skaff noen ørepropper for å kunne tåle skrikingen når det er på sitt verste
    •Forbered deg på mye venting i siderommet. Planlegg på forhånd en aktivitet du kan drive med samtidig som du jobber med skrikeproblemet.
    •Forlat rommet med engang hvis fuglen begynner å skrike
    •Ta små grep for å hjelpe deg med å holde ut all treningen. For eksempel behold lysene avslått, eller fuglen tildekket noen ekstra minutter om morgningen, til du er klar for å ta tak i problemet igjen.
    •Prøv å få litt støtte. Hvis naboene dine har problemer med din skrikende papegøye, forklar at du jobber med å få papegøyen til å slutte.
    •Tell sekunder med stillhet før du belønner, og øk antall sekunder om mulig
    •Fokuser på at du jobber med problemet, fremfor på egen frustrasjon.
    •Tro på at du kan få det til. Denne strategien virker!
    •Kartlegge hvordan og når skrikingen oppstår og kanskje forsterkes. Eliminer alt som kan forsterke skriking.
    •Tilby bedre belønning for ønsket adferd enn det uønsket adferd normalt ville ha fått.

    © Copyright 2006. Først pubilisert I “the Volume 2 Issue 1 Spring 2006 Good Bird® Magazine”

    For mer informasjon om papegøyetrening, besøk http://www.GoodBirdInc.com

    Barbara har vært profesjonell i faget dyretrening siden 1990. Hun eier og driver et selskap, Good Bird, Inc (http://www.GoodBirdInc.com) som tilbyr adferds- og treningsprodukter til papegøyemiljøet. Disse produktene inkluderer Good Bird Magazine, bøker, videoer og trening/adferd seminarer/workshops. Barbara har gitt adferds workshoper og/eller dyretrenings presentasjoner på the Association of Avian Veterinarians conference, The American Federation of Aviculture conference, The International Parrot Conference på Loro Parque, Parrot Festival, The International Association of Avian Trainers and Educators conference, American Association of Zoo Keepers conference, Association of Zoos and Aquariums conference, The Parrot Society of Australia conference og mange andre steder. Hun er tidligere president for the International Association of Avian Trainers and Educators (http://www.IAATE.org) og jobbet på the Board of Directors fra 1997-2009. Hennes ekspertise er annerkjent av the US Dept. of Agriculture, Fish and Wildlife Service og flere internasjonale profesjonelle organisasjoner.

    Hun er forfatter av “Good Bird! A Guide to Solving Behavior Problems in Companion Parrots” gitt ut av Avian Publications og “The Parrot Problem Solver. Finding Solutions to Aggressive Behavior” gitt ut av TFH Publications. Hun er også skaper av Good Bird Parrot Behavior and Training DVD serien.

    Barbaras ekspertise inkluderer også konsultasjoner av dyretrening i zoologiske hager og andre dyrerelaterte steder. Hun har vært med på å utvikle og skape mer enn 15 forskjellige friflyvnings programmer. Barbara fortsetter å tilby konsulerende tjenester til zoologiskehager, naturreservater og andre dyreorganisasjoner gjennom hennes andre selskap Animal Training and Consulting Services. I løpet av sin karriære, har hun trent dyr, ansatte og presentert show på reservater over hele verden.



    ANNES FLOTTE WEBSIDE OM PAPEGØYER M.M.
    KENTS FUGLEHISTORIE AUGUST 2012 ER SPESIELT GOD, LES DEN!

    http://www.omplasseringvest.com/01anne/Papegoye.htm


    ADFRED; PAPEGØYE ADFERDENS ANATOMI
    Av Steve Martin..
    http://www.greg-parrots.co.uk/
    http://www.avianweb.com/behavioralproblems.html


    PAPEGØYE ADFERDENS ANATOMI
    av Steve Martin
    oversatt til dansk av Jytte Thingvad,

    😀 Linket med tillatelse av Jytte Thingvad

    http://www.fam-thingvad.dk/Parrots/behavior.htm


    Barbara Heidenreich:
    http://www.youtube.com/user/GoodBirdInc
    http://www.youtube.com/playlist?list=UUkhbYw2YUqOaTHLh3kpEJOA

    GOOD BIRD INC
    Parrot Behaviour Problems
    Barbara Heidenreich:
    http://www.goodbirdinc.com/parrot-profiles-africangrey.html



    MOTIVERE FUGLEN
    Barbara Heidenreich:
    http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=lquf3mPSPU0

    TARGET TRAINING
    Barbara Heidenreich
    http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=WNYVbmHg8zk
    http://www.youtube.com/watch?v=a6iRRum5lPU&feature=player_detailpage



    PROSJEKT POSITIV FORSTERKNING;
    viewforum.php?f=31



    TRENE FUGLEN I Å FÅ PÅ FLYGESELE;


    OMPLASSERING OG ADOPSJON
    http://www.papegoyehjelpenforlag.com/59867970

    #42964

    Liten orddelingsfeil i overskriften.

    #42965

    AHL
    Participant
    #42966

    AHL
    Participant

    OM ALLERGI, STØVSUGERE OG ANNET;

    ALLERGI BEHANDLET MED ALLERGENET
    http://o.oolco.com/artikkel/allergivaksinering-allergen-immunterapi

    AKUPUNKTURBEHANDLING AV ALLERGI
    http://www.akupunktur-homeopati.no/index.php?cid=24&aid=16670#cid=24&aid=16670

    URTER ER FOREBYGGENDE OG LEGENDE, OGSÅ VED ALLERGI
    http://www.youtube.com/watch?v=nezsVz6yyHQ
    Sentralstøvsuger er selvfølgelig den beste løsningen for fuglefolk, men har man ikke dette så finnes gode støvsugere til en rimelig penge likevel.
    Da Jaco kom i huset fikk jeg til å begynne med en mild allergisk reaksjon. Denne tilltok ved fjørfelling og var ganske plagsom. Jeg bestemmte meg for å beholde Jaco og jeg er glad for det i dag. Allergien er minimal, og jeg har funnet nyttige hjelpemidler, slik som min støvsuger; VOLTA BOLIDO. Om Bolido er å få tak i i dag, er jeg usikker på men det finnes Volta støvsuger fortsatt. Fra Produsenten Elextrolux, med samme watt styrke 1500, til en rimelig pris. Den bør ha HEPA filter og kraftig sugestyrke, samt S-Bag pose for allergikere.
    VOLTA Støvsuger 1600w (OPTIMAL SUGESTYRKE TROSS STØRRELSEN)
    Selges pr.14 febr.2013 hos Expert for 399.-
    http://www.expert.no/stoevsuger/voltau2405st%C3%B8vsugerbl%C3%A5/p/8156/

    Anbefaler ellers fra samme produsent, denne, med wattstyrke 1800. Kr 699.-:
    http://www.elkjop.no/product/hjem-og-pleie/stovsuger/ZE310M/electrolux-new-ergospace-stovsuger-ze310m?scid=EXT_SEM_GOOGLE_KB&gclid=CJ6-nv3EtbUCFUx6cAodSnEAmQ
    Tillbehør;
    http://www.clasohlson.com/no/Pr349838000/Pr349838000

    #42967

    En link til en norsk side som lister opp hvor mye næring det er i diverse matprodukter, selve linken er til grønnsaks-, bær- og fruktsiden. Jeg får den ikke til å bli aktiv i selve innlegget og lurer på om det kan være bokstaven æ som gjør det, men dersom den markeres, kopieres og limes inn i nettleseren, så kommer selve siden opp.

    Det er mengde kalorier, proteiner, fett og karbohydrater.

    http://www.næringsinnhold.no/poteter-gr%C3%B8nnsaker-frukt-og-b%C3%A6r/

    Merk: dette er en liste som er beregnet for menneskemat, fugler kan ikke spise alt som er på listen så er du i tvil, sjekk før servering 🙂

    #42968

    AHL
    Participant

    the MERCK
    VETERINARY MANUAL

    http://www.merckvetmanual.com/mvm/index.jsp?cfile=htm/bc/toc_170200.htm
    http://www.merckvetmanual.com/mvm/index.jsp?cfile=htm/bc/170235.htm
    Miscellaneous Diseases/Generelle sykdommer.
    FJØRPLUKKING; ÅRSAKER OG FOREBYGGING

    Fjørplukking, Årsaker og forebygging

    Uttrykket «fjør plukker» er ofte brukt for å beskrive atferd som som omfatter alt fra mild overstelling til selv-lemlesting. Å ivareta fugler med denne tilstanden er ofte utfordrende. Plukking har sjelden én etiologi, og det er klokt å grundig undersøke alle mulige medvirkende faktorer, herunder underliggende medisinske problemer. God kommunikasjon vedrørende plukking i fugler ved utbruddet, vil hjelpe eierne innse at oddsen er ikke i favør av en enkel (eller faktisk, noen) kur. Målet bør være å forbedre helsen til fuglen, og å redusere eller eliminere plukker oppførsel hvis mulig.
    Mulige medisinske årsaker for fjær plukker omfatter: 1) endoparasitter (spesielt giardiasis i nymfeparakitter) og tidvis bendelorm eller rundormer.
    2) ektoparasitter (sjelden), den røde midden (Dermanyssus gallinae) er den vanligste ectoparasite involvert i fjær plukker.
    3) Leversykdom, med tilhørende pruritus.
    4) Coelomic hulrommet svulstdannelser eller masse.
    5) neoplasi, som typisk fører til plukking av området knyttet til en underliggende masse.
    6) follikulitt eller dermatitt. Disse forholdene kan være primære eller sekundære til overdreven klatring rundt burveggene og / eller lemlestelse. Bakterier, virus, sopp eller gjær kan være involvert.
    7) Allergi. Selv om dette er vanskelig å bekrefte, kan en endring i miljø eller kosthold når allergener mistenkes føre til en nedgang i nervøs klatring og kan diagnoseres ved elimineringsmetoden.
    8. endokrine avvik, det mest sannsynlig blir hypotyreose. Hypothyrose er overdrevet ved diagnose, men på grunn av mangelen på etablerte normale verdier for thyroid nivåer, er det lave utvalget for baseline T4 bemerket i fugler, og fraværet av en pålitelig thyroid stimulerende hormon respons test. Likevel kan noen overvektige fugler som viser manglende vekttap etter en rigid/ensidig diett, ledsaget av dårlig kvalitet på fjær og sjeldne naturlige fjørfellinger, gi misstanke til at skjoldbruskkjertelen fungerer mangelfullt. Denne formen for fjørplukking er ofte et forsøk på å kvitte seg med gamle, ødelagte fjær.
    9) Tungmetallforgiftning, spesielt sink. Mange av disse tilfellene vil ikke ha radiographic bevis på tungmetall og krever en blod sink analyse for diagnose.

    Underernæring er trolig en mer vanlig medvirkende årsak til fjær plukking enn de medisinske forholdene som er nevnt ovenfor. Grunnleggende frødietter og ensidig foring med pellets kan føre til flere ernæringsmessige mangler. Disse manglene forårsaker unormal hud og fjær utvikling og resulterer i plukke atferd, samt et mylder av andre medisinske problemer som kan oppstå senere i livet. Fargestoffer og konserveringsmidler lagt til frø og mest pelleterte dietter kan være skadelig for fugler. Dette synes å være mest vanlig i arter som African Gray papegøyer, Eclectus papegøyer, og noen kakaduer. Den relativt lave luftfuktigheten i de fleste husholdninger har også en uttørkende effekt på huden. Å være fratatt naturlig sollys, frisk luft, fuktighet, og normalt lys / mørketids syklusen har negative fysiologiske og psykologer effekter på fugler.
    Selv om behandling av medisinske og miljømessige faktorer kan redusere alvorlighetsgraden av fjær plukkingen, er en sterk atferdsmessig komponent ofte involvert. Behandling av noen av de ovennevnte problemer kan føre til innledende forbedring, etterfulgt av et tilbakefall. Psykologiske stressfaktorer kan føre til fjær plukkeing som en forskyvning i atferd (se Prinsipper for Behavioral diagnose og behandling). Dessverre, når stress har blitt lettet, kan vane fremdeles henge ved. Fjørplukking forekommer ikke i naturen, der fuglene er opptatt med å finne mat, opprettholde sin sosiale status i flokken, som å søke en make, unngå rovdyr, og oppdrette og ta vare på unger osv. Derfor vil ofte de best bevarte fuglene, som alle har sine åpenbare behov oppfylt, ikke ha grunnlag for atferdsmessig plukking. Psykologiske forhold som kan forårsake fjær plukkeing i fugler varierer. Overstimulering kan føre til plukkeing i en nervøs fugl. En fugl som plukker av kjedsomhet kan føles både stimulert og litt truet av økt aktivitet i hjemmet og stoppe plukkeingen for å ta hensyn til miljøet og passe seg mot potensielle overgripere. Fugler som når seksuell modenhet kan begynne å plukke som et utløp for sin økt energi og agitasjon. Eiere av disse fuglene rapporterer ofte at deres fugler viser mer bur territorialitet, mer aggresjon mot familiemedlemmer, og potensielt, seksuell adferd mot en opplevd menneskevenn eller livløse objekter.
    En grundig forståelse av fuglens miljøet og de tilknyttede atferdsendringer som har ledsaget utbruddet av plukking er nødvendig for å foreta nødvendige forslag for miljø-manipulasjon. Når historie tilsier en sosial eller seksuell årsak til plukkingen, kan veterinær og eier velge å kombinere miljø-manipulering med enten hormonelle eller psykotrope medikamenter (Tabell: psykotrope medisiner som brukes for Fjær Plukking i Burfugler). Ingen av disse kategoriene av narkotika tenderer til å produsere langsiktig positive resultater, og bivirkningene er tydelige. I tillegg til tradisjonell medisinsk behandling, har akupunktur blitt rapportert å være nyttig i enkelte tilfeller. Kosttilskudd kosttilskudd med omega fettsyrer har blitt rapportert å være nyttig. Hvorvidt dette skyldes antiprostaglandin effekt eller en sann fettsyre-mangel er ikke sikkert.
    En ideell medisinsk behandling er sannsynligvis ikke funnet for fjær plukker i fangenskap fugler. Miljømessig manipulasjon, og sikre kvalitet i ernæring, og psykologiske tilpasninger tilpasset arter og temperament av fuglen tilbyr det absolutt beste håp for å redusere dette syndromet. Henvisning til et atferdsmessig konsulent kan være nyttig.

    #42969

    AHL
    Participant

    TUNG METAL FORGIFTNING HOS BURFUGLER

    Tungmetall forgiftning:
    Bly og sink forgiftning er den mest vanlig forekommende hos fugler i bur. Maling, farget glass lamper eller vinduer, bly gardinlodd, bly, og andre metallgjenstander er ofte slik utsatt at bur fugler får tak i det. Galvanisert bur netting og andre metallgjenstander belagt med et lag skinnende metall for å forhindre rust kan være kilder til sink.
    Kliniske tegn på tungmetall forgiftning inkluderer passive oppstøt av vann, polydipsi(unormalt høyt væskeinntak), depresjon, biliverdinuria(som oftest en manifestasjon av lever betennelse), sløvhet, og svakhet. Enkelte arter, som for eksempel Amazona og Eclectus, kan vise hemoglobinuri ( forekomst av blodfargestoffet hemoglobin i urinen) i forbindelse med bly toksisitet. Nevrologisk hyperaktivittet eller anfall kan forekomme i forkant av toxicosis.
    Diagnosen er vanligvis basert på serum nivåer av bly eller sink. Laboratoriet bør kontaktes for riktig innsending metoder. I akutte tilfeller, og for tentativ diagnose påventes tungmetall serum nivåer, røntgenbildene viser ofte metal-tett materiale innenfor ventriculus. Kalsium edetate (30-50 mg / kg, IM, tid til asymptomatisk) er angitt i alle tilfeller, og effekten av behandling er vanligvis rask. d-penicillamin (30-50 mg / kg, bud) og andre perorale chelation( Chelation= antigift behandling) midler kan brukes når fuglen er stabil.

    Polytetrafluoretylen Toxicosis:
    Nonstick bakeware belegg kan avgi dødelige syregasser hvis panner er overopphetet. Andre aerosoler, inkludert noen teppe fresheners, plast smeltet eller brent i en mikrobølgeovn, eller nye varme kanalsystem kan også være irriterende eller giftige for fugler i bur.

    Iron Storage Disease:
    Hemochromatosis er gjeldende populærvitenskapelig betegnelse på denne sykdommen, men de spesifikke histopatologiske og fysiologiske endringer som definerer hemochromatosis er ikke de samme hos fugler. Derfor anbefales det at dette vilkåret bli referert til som jern lagrings sykdom. Det er vanlig i mynahs og toucans, samt i enkelte zoo fugler som paradisfugler. Det har også vært tidvis rapportert i burfuglehold med psittacine arter, særlig Lorier. Jern lagrings sykdom er rapportert å være assosiert med overdreven inntak av kosttilskudd jern. Imidlertid reagerer ikke alle fugleartene likt selv om de da holdes på lignende dietter. Stress eller genetiske faktorer kan også spille en rolle. Visse matvarer er rike på vitamin C, som sitrusfrukter, øker kosttilskudd jern opptaket. Gjeldende anbefalinger er at dietten for toucans og mynahs inneholder <50-100 ppm av jern. Når kliniske tegn vises, kan lav-jern, lav vitamin C dietter og periodiske blodprøvetaking vært nyttig i kontroll. Anbefale lav-jern dietter rutinemessig for kjæledyr mynahs og toucans er forsvarlig

    #42970

    AHL
    Participant

    PEDIATRISKE SYKDOMMER;
    http://www.merckvetmanual.com/mvm/index.jsp?cfile=htm/bc/170206.htm
    SYKDOMMER HOS HELT UNGE PSITTAKINE ARTER I OPPDRETT

    Pediatriske sykdommer(Sykdom tidlig i oppdretts fasen) i psittacine fugler kan representere en diagnostisk utfordring. Intensive hånd-oppdrett metoder skaper ofte problemer (Tabell: Felles Pediatric Disorders i Psittacines). Riktig oppdrettsmetode, inkubering, og oppdrettsteknikker er grunnleggende for forebygging av pediatriske problemstillinger i papegøye kyllinger. Avl har økt hyppigheten av pediatriske sykdommer. Fugler som ville ha omkommet på grunn av sykdom i naturen kan ofte behandles i fangenskap. Dessverre har burfuglavl også økt hyppigheten av sykdommer relatert til genetisk manipulasjon (f.eks, avl for farger) og utviklingsmessige problemer skapt med kunstige inkubasjonstid og hånd-fôring.
    Visse virussykdommer, spesielt polyomavirus og circovirus, er oftest sett i pediatrisk psittacines (se virussykdommer,).
    Fremmedlegemer i kråsen/fordøyelses systemet:
    En ingluviotomi (Inngrep i kråsen) utføres for å få tilgang til slimhinnen og måling av kråsen, proventriculus(del av fordøyelses systemet hos fuglen), eller ventriculus(mage/tarm system). Fjerning av et fremmedlegeme, for eksempel et fôrings rør, er den vanligste indikasjonen for denne prosedyren i pediatrisk fugler. I større eller eldre fugler, kan en endoskopi være nødvendig for å visualisere og trekke ut fremmedlegemer. Endoskopet kan brukes enten glennom nebb eller gjennom et kirurgisk snitt, avhengig av tilgjengelighet av fremmedlegemet.

    Brannskade på krås:
    Skade på kråsen er oftest fra brannskader forårsaket av feil oppvarmet hånd-fôrings mat. Alvorlighetsgraden av brannskaden og fuglens reaksjon varierer sterkt. Noen fugler får infeksjons skader på slimhinnin og kan utvikle endotoxemia(infeksjon til blodbanen, med en sjokkreaksjon i kroppen) og dø til tross for intensiv støttebehandling. Andre fugler er helt asymptomatiske og oppdages av sine eiere først når enten mat eller et hull er oppdaget i det området av kråsen. I sistnevnte tilfelle, har kråsen allerede fistulert( permanent hulldannelse), og skaper en avgrensning mellom friskt vev og nekrotisk vev. Kirurgi bør utsettes inntil området har begynt å granulere, slik at utviklingen av sunt vev danner grunnlaget for kirurgisk rekonstruksjon. Dette reduserer mengden av vev som må resecteres. Støttebehandling gis inntil kirurgi kan utføres.

    #42971

    AHL
    Participant

    Nedsatt lipidose (Hepatisk lipidose= Fettlever):
    Leveren hos nyfødte er vanligvis større i forhold til den totale kroppsvekten enn hos voksne fugler, så noen grad av hepatomegali er normalt i unger. Men nyfødte med nedsatt lipidose vanligvis har følgende egenskaper:
    1) de er som regel i en fortsatt hånd matesituasjon, ofte med en kommersiell formel som eierne har laget med iblandet peanøtsmør, olje, eller noen andre matemner med høyt fettinnhold, og
    2) de er vanligvis tunge for sin alder ogutvikler ofte alvorlig åndenød. Disse fuglene må behandles skånsomt og minimalt. Cool oxygenation/God oksygentilførsel er det beste første skritt. De har nesten ikke lungeblærer og luft sekk kapasitet og stress i forbindelse med fôring og puste samtidig, fører til overskridelse av oksygen reservene i den lille fuglekroppen.
    Det bør reduseres drastisk på mengden mat fyllt i kråsen per fôring, innholdet i formelen bør justeres, og tilføres laktulose, dette er de generelle ernæringsmessige endringene som kreves. Parenteral(tilførsel f.eks.gjennom hud)med væske tilskudd anbefales, dersom/når dette tolereres,da dette bidrar til å avgifte kroppen pga. at leveren vanligvis ikke fungerer tilstrekkelig. Når det er mulig, bør blodprøver innhentes for å sjekke for samtidig infeksjon eller andre sykdommer.

    Lav kroppsvekt:
    Unge nymfeparakitter har ofte lav kroppsvekt for sin alder (vanligvis 45-70 g snarere enn 75-110 g) og et forkrøplet utseende. Disse fuglene kan ha underliggende medfødt eller utviklingsmessige problemer, blant annet nedsatt leverfunksjon og nedsatt immunocompetence/immunforsvar. Med støttende omsorg, vil noen av disse fuglene overlever, men mange vil ikke. Fugler som overlever kan ha et ganske normalt liv, eller kan kreve gjentatte sykehusinnleggelse på grunn av tilbakefall el. følgesykdommer.

    #42972

    AHL
    Participant

    «One Week postpuchase syndrom»:
    Kan ramme unge nymfeparakitter, som ofte ble kjøpt kort tid etter ankomst til dyrebutikk. I naturen, ville de ha begynnt å spise delvis på egenhånd, men fortsatt mottar tilskudd fra sine foreldre. Når en slik fugl er solgt som «avvent» til en uinformert eier, tar det vanligvis ca en uke før fuglen begynner å vise symptomer på utilstrekkelig matinntak, og merkbar svekkelse og svakhet. Den blir da ved oppmøte hos veterinæren presentert som en avmagret, dehydrert ungfugl som desverre kan være utenfor rekkevidde for medisinsk behandling.

    #42973

    AHL
    Participant

    Splay legs;
    Sprikende Ben:
    Årsakene til denne tilstanden er ukjent. Foreldrekontroll «overdreven sitting på kyllingen» reir boksen, gulv som er for glatt, medfødte misdannelser (ligamentous)f.eks.ved ernæringsmessige mangler av foreldrene eller kosthold kan alle bidra. Ulike typer eksterne sammensatte årsaker, behandling, tilltak for å få hoftene tilbake under fuglen, er ofte vellykket. Kirurgisk korreksjon er også blitt beskrevet. Den aktuelle tiden for korrigerende tiltak er for helt unge fugler, og jo større suksess rate.

Viser 15 innlegg - 1 til 15 (av totalt 20)

Du må være innlogget for å svare på dette emnet.

Hopp til verktøylinje