Undulat

Undulat

Det er enkelte steder i Australia hvor undulaten kan bli sett på som en plage, dels pga den lever i store flokker og dels pga den beiter på dyrket mark. Undulaten er også en streiffugl, som kan tilbakelegge store strekninger på jakt etter mat.

Det finnes ville undulater også i Florida og enkelte områder i England. Dette er tamfugler som har rømt og klart å bygge opp en liten bestand.
Den opprinnelige undulaten er grønn, men i fangenskap er det kommet mange fargemutasjoner. Se link: http://www.undulatrommet.com/farger.htm

desember06-08010-1

Adferd

Undulaten er en nysgjerrig og veldig sosial fugl, og dermed et flokkdyr. Den kan fort plukke opp diverse lyder den hører, og enkelte lærer også å prate ganske godt. Dette varierer selvsagt fra fugl til fugl. Det er som regel enkelt å se forskjell på gutt og jente. Guttene har blå nebbvoks, og jenter i hekkeform har brun nebbvoks. Ellers kan jentenes nebbvoks variere fra nesten hvitblå til brunlig. Det er enkelte fargemutasjoner som ikke gir tydelig blå nebbvoks på guttene, bl.a danskbroket. Da blir den mer rosa/lilla.
De kan settes i hekk fra de er 12 mnd, de får i snitt 4-5 egg og rugetiden per egg er 18 dager. Ungene er i kassen ca 30 dager før de kommer ut.

Foring

De ville undulatene spiser gressfrø som hovedmat, men supplerer med planteskudd og insekter. De er altså frøspisere. De liker også forskjellige grønnsaker, frukter og urter. Avakado er giftig for undulater og må ikke gis. Som eksempel kan følgende grøntfor gis: eple, pære, banan, citrusfrukter (gir løs mage i store mengder), brokkoli, gulrot, persille, sitronmelisse, paprika, papaya og melon, salat og agurk (som gir løs mage i store mengder pga vanninnholdet).
Fuglen skal alltid ha tilgang på rent vann.

Bur og utstyr

Bur bør alltid være størst mulig. Sprinkelavstand maks 1.5 cm, gjerne liggende sprinkler slik at det blir lettere for fuglen å klatre. Det er viktigst med bredde og lengde på buret framfor høyde siden det er hva de fleste undulater foretrekker. Trepinner til å sitte på, gjerne med barken på slik at fuglen kan gnage og skrelle den. Pinner kan hentes i naturen, men skyll dem godt før fuglen får dem.
Undulatene er veldig lekne, og finner moro i det meste. Det kan være alt fra en bruskork til fancy fugleleker. Dersom det er snor/tau på lekene, så bør man være oppmerksom på at fugler kan henge fast i den og i verste fall bli kvelt, derfor blir det anbefalt å holde et øye med lekene og heller klippe av løse/lange tråder.
I bunnen av buret, er det greit å bruke avispapir, det er billigere enn sand og enkelt å bytte ut når det trengs.

Sykdommer

Undulatene kan få sykdommer som de andre fuglene, bl.a papegøyesyken, Fransk Felling og Scaly Face. SF er en midd som graver ganger i nebb og nebbvoks på fuglen, samt setter seg på føttene. Det er enkelt å behandle, men dersom det blir oppdaget på en fugl, så må alle fugler i huset behandles og tingene desinfiseres. Mistenker man at fuglen er syk, så oppsøk en dyrlege. Siden undulaten er et byttedyr, så ser man ofte sykdomstegn for sent, derfor bør man reagere fort når man ser det.
http://www.undulatrommet.com/sykdommer.htm

Egne erfaringer

Jeg har hatt undulat i over tyve år, og har funnet ut at det er «Min» type fugl. Den er leken, nysgjerrig og passer godt inn hos meg. Den kan lage godt med lyd noen ganger, men det er sånt man må regne med når man har dyr. Det er stor personlighet i liten kropp, de er modige og litt for tøffe til tider, og er overbevist om at de er sjefen.
Det blir sagt at undulater er en fin «førstegangsfugl», men det er et begrep jeg ikke liker. Undulaten krever, som andre fugler, oppmerksomhet og stell fra eier. Har man to eller flere fugler, så har de selskap i hverandre og de klarer seg bedre uten menneskeflokken, men dersom man har en enslig fugl, så må man prøve å bli flokk for den. Gi den tid og oppmerksomhet, være til stede sammen med fuglen. Og dersom kjemien klaffer mellom fugl og eier, så har man et godt vennskap i flere år framover.

 

 

 

Leave a Reply


Hopp til verktøylinje