Dagboka til Kikko :)

Hjem Forumet Papegøyer Dagbok Dagboka til Kikko :)

Viser 15 innlegg - 361 til 375 (av totalt 387)
  • Forfatter
    Innlegg
  • #92302

    @Zepticon wrote:

    Nem men dere komenterer med at min situasjon er komisk!!

    Nei, din situasjon om at du må selge din «bestevenn» er ikke komisk, det har jeg ikke sakt, og jeg forsto det slik at det var heller ikke det den første posten om temaet var ment på heller. Det som var komisk var at du snakket om tid og slikt, først, og så bare et par måneder senere sitter du oppi en helt lik situasjon der du må ta et valg mellom, jobb, eller kakadue, og det vier hvor vanskelig det er å «forutse» hvordan livssituasjon man er i eller havner i.

    Det jeg mente med din livssituasjon, var om du kommer til å jobbe slik du gjør nå for all fremtid, eller om det er en midlertidig løsning som kommer til å pågå i noen måneder eller år.
    Så spørs det jo da om belastningen/tilvendingen til en ny familie er større, eller vanskeligere enn belastningen/tilvenningen av din uregelmessige arbeidsdag, evt holde ut til du får deg en mer fast hverdag?

    Jeg tar ikke noe valg mellom jobb og Kakadue. Hvorfor skjønner ingen det??
    Jeg må ha jobb, for Kikko ble ikke det nokk tid!
    Jeg kjenner og ser jo såpass godt på fuglen min at dette funker ikke for ham.

    Det er en jobb jeg har fått med regulerende vakter som jeg nokk kommer til å ha i lengre tid fremover. sikkert over år.
    Men grunnen til at de er løse er fordi jeg har 2 jobber. og den nye jobben min er så grei at den jobber seg rundt de faste vaktene jeg har i fra før som er ulike annenhver uke. Jeg har ikke noe i mot vaktene mine. Men det har min Kikko.

    #92303

    @lompah wrote:

    Jeg vil henge meg på her, for det Zepticon sier der synes jeg er viktig å legge et par tanker om. Slik jeg forstår det så er det en midlertidig jobb hvor du jobber litt på og av, du kommer vel ikke til å fortsette slik resten av livet? Du ønsker vel en fast hverdag med 8-4 jobb?

    Nei det er ingen midlertidlig jobb! Her hvor jeg bor er det vanskelig å få jobb, så jeg har da 2. som skrevet til Zepticon..

    @lompah wrote:

    1 månedstid er jo ikke noe spesielt lenge, så kanskje du har gitt opp litt for tidig? Ja, det er jo en forandring for Kikko, men som du sier da «finne en annen som har en fast hverdag som han kan vende seg til» hvorfor kan ikke det skje hos deg istedetfor hos noen andre? Det blir nok enda større belastning for han å måtte flytte til et nytt sted, med nye eiere i tillegg til en annerledes hverdag der også. Er jo ikke dermed sagt at han takler det bedre, at han begynner å spise igjen.

    Ikke en månde over 1 månde. Og for å si det slik så har Kikko gått fra 765g til 548g
    Så gjør jeg da det rette å beholde ham?? Å la han gå ned enda mer??
    Nei det er feil. jeg tar livet av ham. Han nekter plent å spise det vi gir ham. Han får nå kun frø. og hva tar han, jo han skiller ut mesteparten og spiser bare noen sorter.
    Jeg får avogtil i han litt banan, men ellers er det ikke noe han vil ha. Jeg har kokt, jeg har laga papegøyevafler, jeg har laga grøt. jeg har prøvd alt av tips som jeg har lett opp her inne. Men nei Kikko vil ikke. Så kom ikke her å si dere menere jeg gjør en feil, når jeg kun vil det beste for Kikko!!!!

    @lompah wrote:

    Hadde jeg vært deg, ville jeg faktisk prøvd enda lengre selv om han minker matinntaket. Legg til en del frø i kosten så han hvertfall får i seg noe, så kanskje «sultestreiken» hans gir seg og at han tilpasser seg den nye situasjonen.

    som nevnt over…

    @lompah wrote:

    En ting jeg lurer litt på… Før du startet slik i jobb, startet du men noen tilvenning for han om at du var borte lengre og lengre om dagen, eller ble det rett og slett en pang-start hvor du plutselig ble borte i 6-8 timer ?

    Han er vandt med at jeg er borte, til hest ol. Men med jobben inkludert ble det ikke bra nokk for ham . Derfor kvitta jeg meg med den ene hesten og ga blaffen i å ri hverdag, slik at han fikk mere. men den gang ei.

    @lompah wrote:

    Jeg var hjemmeværende i 1 mnds tid før jeg fikk meg jobb, og som jeg merka hadde ikke det noen innvirkning på Felix, og jako er jo også en av de følsomme fuglene.. Men jeg er veldig flink til å redusere oppmerksomheten mot han, så jeg kan godt være hjemme mens han er i buret for seg selv uten at jeg viser noe interesse. Det gjorde jeg mye av når jeg var hjemme hele dagen, så jeg vil tro at det er årsaken til at det går så bra her i huset.

    Ja men her er Kakaduen enda mer følsom, desverr. og spesielt albaen. Er det noe jeg har jobbet med siden jeg fikk Kikko og begynte å innse at det ikke kunne være slik, så er det selvstendigheten hans, som jeg har fått mye hjelp av folk her inne til .

    #92304

    Jeg må bare få si takk til de som forstår meg.

    Og For dere andre som tviler på min «salgsgrunn» vær snill å la vær å komenter!!!

    For jeg klarer nemmelig ikke mere!
    Er det noen som er klar over hvor tungt dette er! Hvor tungt det er å sitte å se på at han ikke trives, at han ikke vil spise maten jeg gir ham, at han bare kaster alt ned på gulvet, og hopper over til en annen plass for han ikke vil ta i mot mere!

    Ja dere kan si det kanskje er en større belasning for ham å få et nytt hjem, men det var det også for ham når han kom til meg! Samme situasjon der.
    Når jeg tok denne avgjørelsen gråt jeg. Jeg har ikke gjort annet en å grått siden den dagen, og grått når han ikke vil ta i mot maten.
    Og dere ser ikke hva dere gjør en gang, sender meg på randen av et stup!. Jeg klarer ikke dette lengre. at alle skal «se» ned på meg, og tvile, jeg har ikke gjort annen en å prøvd å forklare meg for dere.

    Jeg har virkelig prøvd alt.!
    Tvil ikke på det, for så mye betyr virkelig denne hvite elsklingen min for meg!

    #92305

    Da har Kikko fått seg et nytt hjem, og skal flytte muligens 2 helga i oktober.

    Han får seg virkelig et bra hjem. Jeg har vært kresen på mailene ol jeg har fått, men glad er jeg for det. For rett eier dukket nemmelig opp!!!!

    De er et hyggelig par med hund fra før. Hun jober hjemme som designer, noe som gjør at Kikko har selskap dagen lang!! Virkelig noe for ham ..

    Jeg gruer meg!
    Men dette føles riktig!

    #92306

    Så bra – har fulgt med og håpet lenge nå at du skulle finne nytt hjem til ham!
    Tillykke med nytt hjem, Kikko! 🙂

    #92307

    Så bra du fant et godt hjem til han! 😀

    #92308
    Parasaurolophus
    Deltaker

    Heisann! 🙂

    Så flott at du fant et godt hjem til ham 😀

    Det er virkelig synd dette her, og jeg fikk en klump i halsen da jeg hørte at du måtte bli kvitt ham. 🙁 (selv om jeg er ganske ny her på forumet)

    Har både jobb og blytunge lærerstudier selv, 😐 og vet hvor hardt det kan være å komme gjennom det, og allikevel ha energi og tid til fuglen. :wow! Heldigvis har jeg også familie som kan hjelpe til dersom jeg er helt utslitt. Alex aksepterer både mamma og pappa 😀

    Hvis du noen gang trenger trøst eller en klem, så bare si ifra :hug! :hug! :hug!

    Jeg ønsker både deg og Klikko lykke til vidre og lagde et dikt til dere (beklager hvis noe i diktet ikke stemmer, men jeg har jo ikke akkurat spionert på dere heller 😉 ):

    KLIKKO

    Klikko er min gode fugl
    hvit, litt svart med toppen gul
    koser på skuldra min dagen lang
    og stemmer i med kakkaduesang
    :bu!
    Klikko, for en underlig skrue
    lager rede på toppen av mitt hue
    inni dusjen han vasker seg
    og etterpå rister han vannet på meg
    :bu!
    ved foringstid han gleder seg
    står klar ved skåla, og venter på meg
    frukt, pellets og solsikkefrø
    grønnsaker, mais og kanskje litt brød
    :bu!
    om kvelden han går inn
    i buret med et lykkelig sinn
    «Mari, jeg elsker deg og hånden din
    Jeg håper du alltid vil være min»
    :bu!

    (beklager virkelig hvis slutten ble litt trist)

    Lykke til vidre! Og god bedring til deg Mari! 😛 😛

    Kristin og Alex :lb! :lb! :lb! :lb! :lb! :lb!

    #92309

    veldig trist det med kikko
    og veldi morsomt dikt men påp slutten begynte jeg nesten å grine 😥

    #92310

    Parasaurolophus, for et utrolig fint dikt! Så utrolig koselig gjort av deg! 😀

    #92311

    Takk for et fint dikt. Men jeg begynte nokk å gråte når jeg leste gjennom det.

    Men takk.

    Dette er så tungt, men vet han kommer til å få det flott i sitt nye hjem. Nå har jeg 1 uke igjenn sammens med ham. Og den skal vi virkelig kose oss sammen i.
    Jeg gruer meg til han skal dra, men det er til hans beste.
    Vi skal, synge, danse, trene. og kose oss masse nå den siste uken.

    Så skal jeg selv kjøre han helt til de nye eierene. så skal jeg overnatte der en natt, så vi kan prate masse å jeg kan fortelle om min lille engel.

    #92312

    Det høres jo flott ut! Han kommer sikkert til å få det kjempebra hos de nye eierene. Og dere kan jo beholde kontakten så du får høre hvordan det går med han?

    #92313
    eli
    Deltaker

    Det er trist for deg dette, men du får se positivt på det, tross alt, fordi Kikko vil få det så mye bedre i denne situasjonen dere er kommet opp i. Tiden leger de fleste sår, Marikikko, så du får fokusere på alle de hyggelige stundene dere hadde sammen. Og du får sikkert lov til å komme på besøk!
    Lykke til i ditt videre liv. Kanskje det dukker opp en ny liten sjarmør etterhvert når tiden er inne for det!

    #92314

    Kikko, min engel.
    Kikko min herlige gutt, er det noe jeg har lært av denne gutten så er det, tolmodighet og det å virkelig elske noe som er mindre enn et menneske.
    Det er rart å si, men denne lille karen har vekt opp et morsinstinkt hos meg. Et instinkt som bare sier at denne gutten trenger meg. Så derfor ble det et hardt slag på meg når han ikke ville ta i mot mat av meg lengre.
    Noen vil vel kalle Kikko, for en bortskjemt kakadue 😛 Men slik er det, man vil vel det beste for «barna» sine. Kikko har fått alt «han vil ha» 😛 Han har stortsett alltid vært med på dyrebutikken, når det var på tide og handle leker, så da har han fått velge ut sine favoritter.
    Jeg elsker denne gutten over alt på jord. Men den siste tiden har det ikke vært gjensidig. Det er trist, men jeg slutter ikke å elske ham av den grunn. Jeg savner ham allerede, og vi er ikke dratt enda.

    Jeg vil savne våre herlige stunder! Ja for tiden med Kikko er herlig.
    Jeg vil savne å sovne på sofaen med Kikko under pleddet sammens med meg, jeg kommer til å savne hans komiske utfall, Jeg kommer til å savne å stå opp på morningen, å runde hjørnet til buret hans, å se den nydelige gutten med de kullsorte øynene sine å høre ham si Hei. Savne å stryke ham, kose med ham, trikse og ja alt!

    Men slik har det altså gått at den lille ikke trives med meg lengre. Han skal nå flytte neste fredag. Til noen trivelige personer, som begge jobber hjemme. og er hjemme hele dagen. Han vil ha noen sammen med seg dagen lang. Han vil være midpunktet. Og stedet de bor høres helt idyllisk ut.

    Om jeg kommer til å ha kontakt med de nye eierene? JA! De slipper nokk ikke unna meg nei :p
    Jeg gleder meg ikke, men for Kikko blir dette perfekt.
    De ville ha med det store hjørneburet hans. Så det skal skrus ned å pakkes i bilen, i tilleg skal de ha med alt av ting og tang han har, sånn at han kjenner til mest parten av tingene på den nye plassen sin. Enda bedre er at jeg selv får vise ham fram, jeg får gjelpe til med å skru opp buret og innrede det. Siden jeg selv skal kjøre med ham. 14 timer er langt og mye, med det er hvert det å kjøre så langt for denne engelen.
    Det blir fullpakket bil på fredagen. Og tilbake på søndag blir det tomt og ensomt. Så jeg skal vel ha med meg Marilucifer som støtte. og evig takk til henne.
    Jeg har jo alle bildene mine av Kikko. De skal jeg skrive ut å lage en «minnebok» som jeg skal sitte å se i i ny og ned, for er det noe denne karen kan både på bilder og i virkelig heten, så er det å få meg til å smile.

    Love him always. Never let go.

    Men selv om Kikko skal flytte, blir dere nokk ikke kvitt meg her inne. Kommer vel til å titte innom å skrive litt i ny og ned 🙂

    Klem fra Marianne og Kikko 🙂

    #92315
    PollyBird
    Deltaker

    Okey, her fikk jeg også klump i halsen gitt!
    Og tårer i øynene! 😯

    Veldig fint dikt Parasaurolophus…
    Og veldig flott at du har funnet et godt hjem til han Marianne!!!!

    Jeg klarer godt å sette meg inn i situasjonen din, jeg tenker på mitt lille gull som måtte flytte i august. Men som med din Kikko, så vet jeg at hun har det kjempeflott i sitt nye hjem. At ting forandrer seg i livet er ikke alltid noe vi kan kontrollere. Og at fuglene våre reagerer som de gjør, er heller ikke alltid noe som går an å gjøre noe med. Da må man prøve så godt en kan å finne en bedre løsning.

    Tvitvi, og lykke til på turen til Kikkos nye eiere!!!!
    Håper selvfølgelig å se deg på forummet fremdeles, du har jo nymfene dine å sladre på! 8)

    #92316

    Da var jeg hjemme igjenn, men uten mit alt!!

    Men de nye eierene er supre. Jeg fikk god kontakt med dem, de har ikke barn og jobber hjemme som musiker og designer. Vi har skrudd opp storburet hans, å han har en helt nydelig plass han har buret. Den utsikten. Han har fått med seg tingene sine. Så han var ikke redd, ikke urolig, bare utolmodig fordi han var trett 1 dagen. Å Marilucifer måtte dra meg ut derfra en tur på søndagen, når vi var der å skulle spise frokost med dem å Kikko, for da gikk det opp for meg når jeg satt å så på at de kosa, mata og trente triks med Kikko. At han skulle ikke være med meg hjem igjen! Så da måtte jeg ut for å gråte. Dette er helt forferdelig. Hadde jeg vist hvor tungt dette var så hadde jeg aldri aldri gjort det. Jeg fikk en 5 min med masse suss å kos med Kikko før han skulle ta seg en liten lur. så da skulle vi dra når han skulle sove. men jeg hadde mest lyst til å gå å ta han ut igjen, for så å ta ham med meg. Jeg skrek som en unge, hulket, fikk nesten ikke puste. måtte sitte i bilen i 10 min før jeg klarte å kjøre. MariLucifer har trøsta meg mye. å takk for at hun var der.

    På veien hjem kom det masse triste sanger. som jeg da tenkte på Kikko.. Å endte med mere gråt.

    HUff, dette er tungt….

    Vet ikke hva jeg skal gjøre. å når jeg kommer hjem, så runder jeg hjørne og ser et TOMT bur. jeg strøk buret, for å få en følelse av den lille engelen min!
    DUMME KIKKO!! Hvorfor kunne han bare ikke spise!!!
    Marilucifer måtte mate Kikko på turen nedover, for han ville jo selvfølgelig ikke ta i mot noe av meg. Jeg er lei meg, å sint på en gang. alt har surra rundt i hodet. kunne jeg ha gjort noe anderledes for å få ham til å ikke matstreike.

    Men han får det supert. de sender meg masse meldinger med oppdateringer. og senest i dag hadde han sovnet av i halsgropen til mannen i huset og kosa seg masse.
    De skriver han spiser masse! og det er godt å høre!
    Noe som er veldig bra er at mannen er her i fra, så på sommerene så bruker de å reise ned hit på besøk til famile og venner. Så da skulle de neste sommer muligens ta med seg Kikko, så jeg kunne komme å hilse på ham! Noe jeg GLEDER meg til..

    <3 Kikko <3

Viser 15 innlegg - 361 til 375 (av totalt 387)
  • Du må være innlogget for å svare på dette emnet.