Dvergpapegøye

Hjem Forumet Papegøyer Arter Dvergpapegøye

Viser 1 innlegg (av totalt 1)
  • Forfatter
    Innlegg
  • #4050

    Dvergpapegøyen


    Bilde er av min Fischer dverg, Ip, 8 år.

    Opprinnelse

    Dvergpapegøyen er opprinnelig fra Afrika. Det finnes 9 arter, 8 av dem finner man i afrika og den siste finnes på øyen Madagaskar.
    Arten kom til Europa på 1800 tallet og i senere tid har flere arter og varianter dukket opp. Denne typen papegøye ble fort populær i Europa, og i begynnelsen av 1900 tallet fant dem flere arter.

    Dvergpapegøyer har en levetid på 10-15 år. Størrelsen varierer fra art til art, men er mellom 13-19cm i lengde.

    Artene:
    – Rosenhodet dvergpapegøye, Agapornis roseicollis
    Disse har en grønn bunnfarge, vingene er gjerne i en litt mørkere grønnfarge, ansiktet har en rosa farge mens pannen er rød, lyst nebb.

    – Svarthodet dvergpapegøye, Agapornis personata
    Disse har grønn kropp, og sort hode, i nakken har dem et «bånd» med gule fjær, gult bryst,rødt nebb.

    – Rødhodet dvergpapegøye, Agapornis fischeri
    Lysgrønn bunnfarge, fra midten av brystet er det en gulfarge som fint går over til orange og rødt oppover, hodet er rød/orange, og nebbet er rødt. Denne arten har også blå fjær på vingene og i stjerten.

    – Nyasadvergpapegøye, Agapornis lilianae
    Denne er veldig lik den overnevnte, men har et rødere hode, og er mindre. Den har heller ikke de blå fjærene i vinger eller stjert.

    – Svartkinnet dvergpapegøye, Agapornis nigrigenis
    Denne er grønn med sort ansikt, rødt nebb, og noe gult på brystet.

    – Gråhodet dvergpapegøye, Agapornis canus
    Dette er arten som vi finner på øya Madagaskar. Arten har en lysgrønn kroppsfarge, hvor vingene er noe mørkere. Hodet/overkroppen er dekket i lysgrå fjær.

    – Svartvinget dvergpapegøye, Agapornis taranta
    Grønn kroppsfarge med markert rød panne og rødt nebb.

    – Rødmasket dvergpapegøye, Agapornis pullarius
    Grønn korppsfarge med rød/orange ansikt og rødt nebb.

    – Svartkraget dvergpapegøye, Agapornis swinderniana
    Grønn farge, rustrøde fjær på brystet, sort bånd i nakken og et gråsvart nebb. Arten ligner ikke særlig sine slektninger og er sjeldent holdt i fangenskap på grunn av artens nødvendighet for fersk fiken og fiken frø daglig. Uten dette dør den iløpet av kort tid.

    Adferd

    Dvergpapegøyen er kjent for å være meget hengiven/kjærlig ovenfor dens valgte partner, dette kan så godt være eieren som en annen fugl. De kan med for lite oppmerksomhet bli nebbete, og kan som andre papegøyer starte med fjærplukking ved understimullering.
    Dersom den kan, vil den nok gjerne henge med deg overalt. De blir ofte omtalt som klovner, med sin lekne adferd, de kan holde på i evigheter. Om det så er med leker eller bare en liten papirbit.

    Unge individer av disse artene er ofte veldig enkle å temme, men de krever likevel god kontakt for å forbli tamme. Om fuglen er tam, men av forskjellige grunner ikke får kontakt med deg som eier, så kan dem fort gå tilbake til en ikke tam «tilstand». Utamme voksene kan være en utfordring å få tamme, men har man først satt seg i situasjonen med en voksen fugl, bør man likevel prøve å temme den, da de blir herlige fugler når dem er tamme.

    Dvergpapegøyer utvikler sjeldent evnen til å prate, men det kan forekomme.
    Når det kommer til lyd, så har dem en skarp tone i nebbet. De kan gjerne holde på gjennom hele dagen, men ofte har dem også en spesiel tid å være ekstra høylytte på.

    Foring

    I naturen spiser dvergene hovedsakelig frukt og grønnsaker, men også noen gresstyper og frø, den sort vingede arten spiser også insekter og fiken.
    I fangenskap bør dvergene gjerne få pellets, da pellets inneholder det meste man trenger i en diett til fugler. Det er vanskelig å få alt slikt i en fugl, med mindre man tilsetter ekstra vitaminer o.l. Frø kan også brukes, men om man ikke gir ekstra vitaminer og mineraler kan dette medføre tidlig død og andre sykdommer, bla problemer med lever.

    Bur og utstyr

    Dvergene er veldig aktive fugler, og bør ha god plass i buret. De er veldig sprettene av seg, og kan gjerne sprette fra pinne til pinne i buret, samt at dem må ha god plass til leker. Jo større jo bedre. Det bør være god plass til leker, pinner, tau og mat/vannskåler, og itillegg at fuglen kan spre vingene uten å treffe vegger eller intreiør.

    Man bør også tilby mye leker. De elsker å tygge i papir, lag en liten papirball og heng opp i buret, dvergen vil storkose seg. Naturpinner er også bra for både ben og lek. Vask pinnene i godt varmt vann før du setter dem inn, og ha gjerne varierte tykkelser. Den varierte tykkelsen vil unngå at fuglen får trykksår av å stå på like pinner, samt trening av muskler i bena. En trepinne med bark vil også være flere timers morro for fuglen å rive av.

    Oppdrett

    Dvegpapegøyen legger 3-6 egg. Eggene klekkes etter 21-23 dager. Eggleggingen begynner 3-10 dager etter parringen, eggene legges gjerne over flere dager. Kyllingene kan bruke opp til 24 timer for å komme seg ut av skallet.

    Sykdommer

    Kronisk egglegging
    Farer ved dette er at hunnen mister mye kalsium, noe som kan gjøre at skjelettet blir svakt. Dersom hunnen alerede har lite kalsium i kroppen kan dette føre til at hun ikke klarer å legge egget, dette fører ofte til at fuglen dør. Ved kalsium mangel kan fuglen også få en anfall lignende adferd.

    Råd:
    – Fjern evt. redebyggende matriale, papir, tråder o.l
    – Imiter kortere dager. Lengere dager kan trigge hunnen til å legge egg.
    – Bytt rundt på pinner og leker. Flytt buret til en ny plass.

    Fjærplukking
    Fjærplukking kommer ofte av for lite kontakt, stress og understimulering av fuglen.

    Råd:
    – Gi fuglen nye leker.
    – Ha mer kontakt med fuglen.
    – Prøv å finn ut hva evt. stress kan komme av, og endre situasjonen.

    Vitamin A og kalsium mangel er det mest vanlige hos fulger som kun har frø i dietten. Frø har også høyere innhold av fett enn andre typer mat, og foråraker ofte fete fugler.

    Pusteproblemer, depresjon og/eller vekttap kan være tegn til baktrielle infeksjoner, sopp infeksjoner, papegøyesyken, eller at fuglen har innhalert farlige gasser/lukter.

    Andre sykdommer:
    Sarcocystosis er en sykdom som forårsakes av en parasitt. Mer om denne sykdommen kan leses på denne linken, artikkelen er skrevet på engelsk: http://www.avianweb.com/sarcocystosis.html

    Nebb og fjærsyken kommer av et virus som infiserer og dreper cellene i nebb og fjær. Virsuet skader også imunforsvaret. Mer kan leses her i denne engelske artikkelen: http://www.avianweb.com/PBFD.html

    Egne erfaringer

    Selv har jeg hatt dvergpapegøye i litt over 8 år. Min lille fischer dverg er en artig kar med mye energi. Han spretter rundt overalt og er veldig tøff i trynet. Han kan sitte på fingeren og bli klødd i nakken det ene sekundet, for å så ta seg en svingom og være på andre siden av stuen. Han er rask på foten, eller skal jeg si vingene. Han er den beste makulerings»maskinen» jeg har vært borti, og han elsker å tygge i stykker regninger og aviser.
    Etter vi mistet vår søte lille sebrafink var Ip tydelig veldig trist, så de knytter seg fort til de rundt en.
    Jeg opplever arten som veldig aktiv og koslig. Ved flere anledninger har Ip lagt seg under håret mitt på ene siden og sittet å stelt håret.
    De er meget nyskjerrige, og skal gjerne være med på alt som skjer.
    Noen vil nok oppfatte dvergpapegøyer som bråkebøtter på grunn av deres høye tone, selv overhører jeg den bare, og nå etter 8 år hører jeg den ikke med mindre jeg selv vil.
    Ip har en kjærlighet for makkulering av papirer, løpe på pledd og i gardiner med nebbet neddi, og ha det kjempe gøy, løper frem og tilbake, samt tygge taster på tastaturet.

    Med en dvegpapegøye vil man nok oppleve et godt bånd, dersom fuglen er tam, de er veldig morsomme, og skal gjerne alltid gjøre det de ikke får lov til.

    Skrevet av Maria

Viser 1 innlegg (av totalt 1)
  • Du må være innlogget for å svare på dette emnet.