En gøye til????

Hjem Forumet Papegøyer Ny fugleeier? En gøye til????

Viser 15 innlegg - 1 til 15 (av totalt 17)
  • Forfatter
    Innlegg
  • #9655
    Fiv
    Deltaker

    Vi har hilst på en Senegal hos oppdretterne til Sara. Den som har litt vridd fot for dere som husker jeg nevnte det i dagboka.. Jeg fikk tlf i går om at vi kan ta den, og jeg har veldig lyst 🙂 Vi skal ned å hilse på den i morgen.
    Men som vanlig er jeg jo mer enn hysterisk når det gjelder disse fjærballene da, og har mange spørsmål surrende rundt i hodet.

    1) Tror dere den kan få et verdig liv med en fot skadet? Den sitter fint på pinnen, flyr og lander bra, men vil ikke kunne sitte på å spise med foten som Sara gjør.

    2) Hvordan tror dere en conure og Senegal vil gå sammen, i samme bur (etterhvert)? Jeg vet det kan ta lang tid, men er det håp?

    3) Er det dobbelt opp med jobb det å ha to? Har ikke noe i mot det, men vil vite hva jeg går inn i.

    4) Hva gjør jeg om de ikke blir venner? Vi har jo ikke plass til to like stor bur i stua, sånn i utgangspunktet.

    5) Del og øs ut av deres kunnskaper og erfaringer rundt dette.

    Takk 🙂

    #138006

    Så gøy at dere vurderer en til! 🙂 Kan jo svare i rekkefølge:

    1: Tror ikke det har så mye å si med en skadet fot. Så lenge man tilrettelegger der det er nødvendig tror jeg de tilpasser seg utrolig bra – selve handicappet tror jeg blir det «minste problemet»!

    2: Nå vet jeg ikke hvordan ulike arter går sammen, men man er aldri garantert at de kan bo i samme bur uansett om de er av samme art eller ikke. Personlig tror jeg at de fleste fugler (så lenge størrelsesforskjellen ikke er for stor-av sikkerhetsårsaker) kan lære å leve med hverandre, selv om de ikke ender opp som bestevenner. Hvor lang tid det tar avhenger nok mest av individene og ikke så mye hvilken art det er. Noen ganger går alt på skinner, mens andre ganger blir det totalt krasj. Så tror kanskje det største spørsmålet er om dere har tolmodighet til å måtte bruke uker, måneder og kanskje tilogmed år for å få fuglene trygt inn i samme bur. Men håp er det absolutt! (kan løsningen kanskje være et slikt dobbeltbur som kan deles av på midten, slik at et og samme bur kan brukes uavhengig om de går sammen eller ikke?)

    3: Altså, dette varierer nok veldig. Rent praktisk er det dobbelt så mye vasking, gris, mat, og det blir det uansett. Blir de gode venner vil mye arbeid «forsvinne» ettersom de kanskje vender seg til hverandre for sosial omgang og ikke baaare krever oppmerksomhet fra dere. Selv om de bor i forskjellige bur har de jo selskap i hverandre når dere ikke er hjemme/de ikke kan være ute, og det letter jo litt på samvittigheten, men bare litt!

    4: I aller verste fall om de ikke blir venner må de bo i hvert sitt bur, og være ute en og en, og da blir det fort mye mere jobb. Såklart, det å ha separate bur betyr ikke nødvendigvis separate utetider, men det er jo verdt å ha i tankene. Det er jo ikke optimalt for hverken dere eller fuglene da de får mindre tid og oppmerksomhet fra dere, og dere får mer jobb og ufattelig mye dårligere samvittighet! Som verste konsekvens kan dere bli nødt til å kvitte dere med en av dem, men litt avhengig av hvor godt/dårlig de går sammen vil dette kunne løses. Igjen.. tolmodigheten deres er avgjørende!

    5: Idealsituasjonen og «verste konsekvens» er jo to ytterpunkter, og det er uendelig mange tenkte situasjoner midt i mellom og ulike grader av vennskap/uvennskap (i mangel på bedre ord). Til syvende og sist er det jo forholdet mellom fuglene, og hvordan dere jobber for å forhindre/løse problemer som kan oppstå som avgjør hvordan ting går. Er dere heldige faller alt på plass av seg selv, hvis ikke kan det hende dere må jobbe beinhardt uten at de noen gang blir venner. Som sagt så tror jeg de fleste fugler kan gå sammen, men det er ikke gitt at veien dit er problemfri.

    Det er jo en fordel å treffe det nye tilskuddet før man bestemmer seg, slik at man får en liiiten pekepinn på hvordan ting kan gå. Hvis dere ser bort i fra Sara i første omgang og tenker på hvordan forhold dere får til den nye, vil det være mye jobb i temming/trening av den nye før DERE får et bra forhold? Tror nok at det er like viktig å tenke på ettersom det er like viktig for å få den nye til å føle seg trygg. Før begge er trygge på dere og omgivelsene kan dere nok se bort i fra et harmonisk fuglehjem!

    Om det blir slik at dere får en til, må dere uansett ha en tilvenningsfase. Jeg anbefaler å ha burene slik at de ser og hører hverandre, men langt nok unna til at de ikke blir tvunget for nært hverandre i starten. Dekk gjerne til toppen av buret til den andre fuglen under utetider for å forhindre at de får tak i hverandre. En tå fastklemt mellom et nebb og en sprinkel er ikke helt heldig fant vi fort ut av! Etterhvert kan de flytters nærmere hverandre, og om det første møtet mellom dem går bra kan de dele utetider for en periode før dere evt prøver å sette dem i samme bur (gjerne et nytt bur med ny innredning slik at begge stiller likt), først bare en liten stund om gangen. Til slutt vil dere forhåpentligvis holde innflytningsfest 🙂 Hvor lang tid denne prosessen tar og detaljert hvordan man går fram må dere nok bare se litt an. For oss var det vel 5-6 måneder før de flyttet inn sammen på heltid. Dels fordi vi aldri fikk somlet oss til å betille bur, dels fordi vi ville være helt sikker på at det skulle gå bra.

    Jeg kan jo si at jeg er veldig glad for at de er to. De bor i samme bur, men er ikke bestevenner. Fiona kjegler litt og er en ertekrok, Lille er den som opprettholder freden. Hadde begge vært like «tøffe i trynet» og sta som Fiona hadde de nok ikke bodd sammen, og livet vårt hadde nok vært litt vanskeligere. De er langt fra uvenner og steller hverandre og mater hverandre og har mye glede av hverandre. På et vis tenker jeg at det er ganske greit at de ikke er bestevenner eller kjærester, for de kan leke hver for seg og klenger seg ikke på hverandre, vårt forhold til dem er altså ikke noe dårligere bare fordi de er to. Sånn egoistisk sett er det jo fint å vite at de ikke «bare» trenger hverandre, men oppsøker kontakt med oss 😆

    Bare spørre mer om det skulle være noe, og lykke til med beslutningen! 🙂

    #138007

    Jeg svarer på denne:
    3) Er det dobbelt opp med jobb det å ha to? Har ikke noe i mot det, men vil vite hva jeg går inn i.

    Her i huset ble det ikke dobbelt så mye jobb da Gekko kom inn, det ble ti ganger så mye. En som griser og roter og skal ha oppmerksomhet er jo mye jobb i seg selv, og man skulle kanskje tro at en til som griser og roter og skal ha oppmerksomhet dermed ville bli maksimalt dobbelt, men det ble det sannelig meg ikke. Begge er helt forstyrret fordi de ikke liker hverandre, og begge viser det med å rope og skrike og med vilje oppsøke hverandre for å sloss, og begge har tydeligvis ikke noe mot å evt ofre et øye eller en fot for å få sloss litt. Begge skal hevde seg, begge skal ha den beste plassen og de beste lekene og den beste maten (som er den samme).
    Lydnivået er av en helt annen verden, og består nå stort sett bare av høye skrik, ingen babling og synging lenger. Og istedet for av og til så er det nå HELE TIDA. Og begge må derfor holdes sysselsatt og fysisk holdes borte fra hverandre hele tida.
    Min anbefaling er at om du skaffer deg en til så sørger du for å ha «angrefrist» på den.

    #138008

    Så flott at conuren kan få en kamerat 🙂

    Så noen svar på dine spørsmål:

    1) Skadet fot er ingen hindring. Akkurat som oss er dyrene flinke til å finne alternative løsninger. Senegalen jeg hadde for noen år siden hadde også en skadet fot der 2 av tærne manglet etter en krangel med en større hissig fugl. Men den hadde ingen problemer med å få i seg mat. Ser også Taco’n min, han holder ikke alltid fast maten med foten, men spiser mens maten ligger i skåla eller annet sted. Fruktbiter spiser han ofte mens han kun holder de fast i nebbet.

    2) Hvordan to fugler går sammen kommer litt an på kjemi, akkurat som med oss mennesker. En kunne tro at samme art eller størrelse skulle ha noe å si…men dengang ei. Du kan ha to fra samme art som bare ikke vil bli venner…men også to helt ulike som er perlevenner. Kjente en kar for mange år siden som hadde en ara…og bestisen var en undulat. De to var uadskillelige. 🙂
    Men husk på én ting….
    Når dagen kommer at du skal ha de i samme bur…så må du møblere om hele inventaret i buret. Både pinneplassering og mat/vann…og helst andre leker ei stund. Da fremstår buret som helt nytt for begge fuglene, nytt territorium som ingen av de føler seg som eier av. Da blir det mye enklere for de.
    Men beregn tid…og litt mer tid…og enda mer tid…før de blir venner. Noen blir venner veldig kjapt iløpet av noen dager…mens for andre kan det ta flere måneder. Viktigste er at du er tålmodig og lar fuglene få den tiden de trenger…og ikke presse de.

    3) Dobbelt opp med jobb med to? Vel…du får dobbelt så mye søl og møkk…og må gi begge mye oppmerksomhet. Så det krever både mer arbeid og tid. Men som Thelemur sier…blir de gode venner kan de gi hverandre selskap og underholdning og dermed avlaste deg for den delen litt.
    Noen fugler kan blir mer rolige og stille når de blir to…andre kan bli mer bråkete når de plutselig får en å «skravle» med. Så dette må også tas med i betraktning.

    4) Det kan være de aldri blir venner, for en har aldri noen garanti for at vennskapet skal blomstre. Men da istedet for to bur, kan du skaffe et dobbeltbur…bur med skillevegg på midten. Da sparer du plass, samtidig som du får plass til begge fuglene.

    Lykke til med pippene 🙂

    #138009

    Tusen takk for svar 🙂
    Vi har akkurat kommet hjem fra besøket til Senegalen. Øhhh, nå har vi to fjærballer gitt. Jeg greide ikke å løsrive meg fra den søte lille saken, og når de sa jeg kunne ta den med hjem i dag…. ja da ble den med hjem. Vi har fått låne et et bur av de som hadde Senegalen. Nå har Sara flyttet inn i det, hun ble litt furten men sitter å spiser nå. Senegalen har Sara sitt bur, og det ser ut som den synes det er greit. Det er en ordentlig kose fugl, og jeg er helt frelst.

    Oppdretterne sa at det er vanskelig når Sara er så bitete og ting ikke blir som man ønsker, det skal jo tross alt være en fugl for hele familien. Godt å få noen trøstende ord på veien.

    Nå er det full planlegging om hvordan, når og hvor disse hovedpersonene skal få hilse skikkelig på hverandre. Nå står de i stua med 2 meter mellom seg og later som om de ikke ser hverandre.
    Håper virkelig vi klarer å få de til å bli venner og bo sammen. Kryss fingrene for oss 🙂

    #138010

    Jeg er bare spent på å treffe krabaten 🙂 For jeg har en mistanke om at dere prøver å få det til. Pops ble introdusert til Pipp 5 minutter etter at han kom hjem, jeg tror begge trodde det skulle være slik. Vi ventet en uke nesten før de fikk dele bur. Men med Tez’ Mango på besøk og begge ute, så la Pops etter ham umiddelbart, og det var helt tydelig at han ikke var ute etter å hilse på for å bli venner, så da tok jeg han bare og satt ham i buret sitt igjen. Pops og Sara var jo fullt mulig å ha ute sammen, man måtte bare passe på litt, og jeg tror nok de tolererer hverandre når de blir bedre kjent. Sara er en del mer spretten og kvitt enn det jeg har sett hos mine senegaler, så hun kommer veldig brått på når hun først kommer. Det kan nok være litt skummelt. Men en baby Senegal kan hende ikke reagerer så fryktelig, selv om Pops kun var 5-6 måneder når vi hadde Mango på besøk.

    I bunn og grunn så dreier det seg vel bare om dere har lyst til å prøve, og har dere det, så tenker dere nok ikke på noe som dobbelt så mye av noenting. Dessuten har du fått 3 andre kjempegode svar her allerede 🙂

    #138011

    gratulerer med Senegal 🙂

    #138012

    Gratulerer! 😀

    Tror kluet når dere arrangerer første møte er timingen. Går det for fort kan det hende de blir presset inn i en ubehagelig situasjon, venter dere for lenge kan de ha rukket å bygge opp skyhøye forventninger på både godt og vondt. Kan også være greit å gjøre dette på et sted de er på lik grunn, med gode fluktmuligheter i tilfelle de skulle vise tegn til aggressivitet. Eller usikkerhet for den saks skyld. Hold oss oppdatert i allefall! 😀

    #138013

    @Flamingo wrote:

    Min anbefaling er at om du skaffer deg en til så sørger du for å ha «angrefrist» på den.

    En anbefaling som absolutt kan anbefales 🙂

    Pia holder døren på gløtt for en ung herremann som kom «på prøve»…14 dager skulle han få – til å begynne med 😉

    #138014

    Problemet vårt er vi er så inderlig glad i begge to. Men de vil så absolutt ikke bli venner. Så vi ser bittelitt etter et hjem til Sara. Det må være et sted vi er trygge på at hun får det bra, vi må kunne besøke henne og det viktigste av alt: skulle de av en eller annen grunn ikke ønske å ha henne, er vi de som får henne igjen.
    Vi må tenke på fuglene, og som det er nå så er det for lite utetid siden de må dele.
    Sara er nok den som er enklest å plassere et annet sted.
    Hjertet mitt gråter når jeg tenker på å gi henne bort 🙁

    #138015

    Pia er foresten veldig søt 🙂

    #138016

    @Fiv wrote:

    Problemet vårt er vi er så inderlig glad i begge to. Men de vil så absolutt ikke bli venner.
    Vi må tenke på fuglene, og som det er nå så er det for lite utetid siden de må dele.

    Du må hjelpe de å bli venner…
    Her ble «herremannen» satt i sitt eget bur, mens «sjefen» Pia fikk bli kjent med han fra utsiden av buret de første dagene.
    Og iom. at hun fikk markere sin plass på toppen av buret, med han lavere enn seg, funket hersketeknikken hennes…sjefen er «alltid» øverst i treet – i fugleverdenen 😉

    #138017

    @Flageborg wrote:

    @Fiv wrote:

    Problemet vårt er vi er så inderlig glad i begge to. Men de vil så absolutt ikke bli venner.
    Vi må tenke på fuglene, og som det er nå så er det for lite utetid siden de må dele.

    Du må hjelpe de å bli venner…
    Her ble «herremannen» satt i sitt eget bur, mens «sjefen» Pia fikk bli kjent med han fra utsiden av buret de første dagene.
    Og iom. at hun fikk markere sin plass på toppen av buret, med han lavere enn seg, funket hersketeknikken hennes…sjefen er «alltid» øverst i treet – i fugleverdenen 😉

    Tro du meg, vi har virkelig prøvd.
    Men Hugo (Senegal) er født med en skeiv fot. Hun er (ja, Hugo er jente) nok bare føre var… I naturen ville hun blitt drept, så mulig det ligger i instinktene hennes. Hun er litt sånn at angrep er beste forsvar. Om en av de sitter på toppen av buret, er den som er inni lynrask opp for å få tak i en tå. De prøver virkelig å skade hverandre. Tror vi har prøvd alt vi kan, uten å lykkes. Dyrlegen til fuglen lo bare av oss da vi sa at vi håpet de kunne bli så gode venner at de delte bur…

    #138018

    @Fiv wrote:

    Om en av de sitter på toppen av buret, er den som er inni lynrask opp for å få tak i en tå…

    Så dere har to jenter?

    Hva med å lage en liten plattform på toppen slik at de ikke kan «nappe» hverandre? Opplevde det samme her til å begynne med men en plattformen hindret direkte kontakt…den første tiden. Nå er plattformen blitt brobygger/matstasjon mellom husene…

    Legger ved et eksempel her…
    http://youtu.be/lnjeuO_DC04

    #138019

    Vi vet at Hugo er jente. Sara er ikke DNA testet, og det er umulig å skille gutt/jente på conurene.

    Kjempefin plattform, de så virkelig til å være harmoniske sammen.
    Men jeg tror ikke løsningen ligger der, Hugo er for opptatt av å jage bort Sara. Og Sara er ikke vond å be opp til kamp… Det ville vært krise om Sara fikk tak i det friske beinet til Hugo 🙁

Viser 15 innlegg - 1 til 15 (av totalt 17)
  • Du må være innlogget for å svare på dette emnet.