Hvordan bli venn med en utrolig sta Ara

Hjem Forumet Papegøyer Adferd og trening Hvordan bli venn med en utrolig sta Ara

Viser 15 innlegg - 1 til 15 (av totalt 70)
  • Forfatter
    Innlegg
  • #7655

    Heisann alle fuglefolk,
    Det har seg slik at jeg jobber i Reptilparken i Oslo, og der har vi en flott grønnvinget ara som heter Junior. Hun er en ca 10 år gammel skrulle, som bruker laaang tid på å stole på nye folk.

    Junior har bodd i parken store deler av livet sitt, etter at en venn av parkeieren ikke lenger kunne ha henne. Junior har lettere å binde seg til menn enn damer, og har pr i dag kun 2 menn hun absolutt stoler på. Og etter ca 1-2 år med tilvenning så har Junior blitt herlig god kompis med samboeren til parkeieren også, hvilket viser at det er nå mulig å få henne til å stole på jenter også..

    Jeg og Junior har et veldig passivt forhold, kan man si. De første månedene skulle hun ta meg. Dvs hvis jeg kom innenfor rekkevidde, så ville hun strekke seg etter meg for å bite, eller bare generelt drive litt hersketeknikk for å skremme meg. Jeg er dog ikke så lett å skremme sånn sett, så jeg har aldri gitt henne den «makten». Og dette har kommet godt med, for nå har hun stoppet og det virker mer som at hun ikke helt stoler på meg fordi hun ikke helt forstår hvor hun har meg.

    Det skal sies at jeg har NULL papegøye-erfaring fra før av. Og papegøyer er en interesse som har begynt å blomstre opp etter å jobbe i parken. Junior er jo aldeles nydelig, og er utrolig sjarmerende å se henne kose med de hun stoler på – jeg skulle ønske vi også kunne hatt et sånt forhold!
    Men det slår tilbake på at jeg kan ingenting om dem. Jeg har kun en gang prøvd å strekke meg etter henne for å ta på henne mens jeg ga henne mat, og da virket det som hun ble redd og gjorde seg klar til å bite med en gang.

    Ettersom Junior bor i park, så er hun vandt med MYE oppmerksomhet, hvilket hun tolererer fint. Men når hun først blir morsom og sosial er når han ene hun stoler på tar henne med på denne stigen hun sitter på, og hun får være med å jobbe på hva enn som skal fikses i parken. Dette er stas! Og det kuleste er jo at når hun først er ute på den måten, så får jeg også god kontakt med henne. Hun snakker som en galmann til meg, pupillene i øynene smalner og åpner seg mens hun gjør alle disse gøyale tingene som hun ellers kun gjør mot folk hun virkelig stoler på. Så jeg føler jo at vi får en slags kontakt, selv om vi ikke er helt på «best-buddies» nivået. Det var jo også en gang jeg kom sent i parken på kvelden en dag det var stengt, og de to var ute og jobbet. Da fortalte mannen meg at med en gang hun hørte stemmen min, så hadde hun sagt HEEEI! kjempehøyt og virket veldig begeistret. Så det virker jo som at det er noe der!

    Men hun har et satans nebb. Det skal sies. Dere arafolk er vel veldig klar over det, hehe. Og jeg er ikke nødvendigvis noen pyse, men jeg vil helst ikke få fingrene klipt i to. Men jeg vet ikke om dette er en «normal» prosess i å få fugler til å stole på en? :p

    Så ja, da har jeg fortalt litt hvordan situasjonen er, så da kommer spørsmålene.

    1. Vil det noen gang være mulig for henne å virkelig stole på meg slik at jeg kan ta på henne? Hvor lang kan denne prosessen være?
    2. Etter har hun sluttet å prøve å skremme meg, så føler jeg at vi har gått et steg videre i prosessen med å bli bedre venner. Men nå syns jeg det har vært på stedet «hvil» en lang periode uten noen fremgang. Hva kan jeg jobbe videre med nå?
    3. Hvordan skal jeg reagere hvis hun finner på å bite?
    4. Finnes det noe typisk papegøyespråk jeg kan se etter, noe kroppspråk fra hennes side f.eks?
    5. Er det veldig vanlig at papegøyer kan være litt lunefulle?

    Tusen takk for alle svar! 🙂

    #113253

    Hei og velkommen 😀

    Skjnner du er litt skeptisk,de nebba er store.Er nesten ingen som kommer på besøk her som tørr holde mine,selv om de er snille hehe.
    Når en fugl biter sier man jo lat som ingenting,men det rådet vil jeg absolutt ikke gi deg når det kommer til et aranebb 😆 Det jeg selv har gjort er at om de skulle få tak i en finger feks,så dytter jeg fingeren inn og gjerne litt opp i munnen på dem,altså mot mitt eget innstinkt.For da slipper de med en gang.

    Det kan ta lang tid før den vil stole på deg,hvor lang tid er umulig å si.Kommer jo helt an på hvor mye tid du kan bruke på fuglen.
    En fin ting å gjøre er å bruke en target stick,hørt om klikkertrening?det brukes jo oftest på hund,men kan like fint brukes på papegøyer.Lærer du fuglen at å røre tuppen på målpinnen betyr at da får den en godbit,så kan du etterhvert få fuglen til å følge målpinnen overalt,selvsagt må det være noe fuglen virkelig vil ha.Da kan du tilslutt holde målpinnen slik at fuglen må over på deg for å klare å røre den.Slik positiv trening knytter også veldig fort bånd med et dyr.Og hørt mange har lykkes på denne måten med papegøyer som er litt stae og vrange,så kanskje verdt et forsøk?
    Hvis ikke dette er noe du har tid til,så vil det vel egentlig bare være tolmodighet og mere tolmodighet og masse smisk med godbiter.
    Fugler er jo og ofte slik at de velger seg ut en eller flere favorittpersoner,og gidder ikke ha kontakt med andre.Men araer er jo nyskjerrige vesner,så tror nok det skal gå om du bruker tid

    Når det gjelder papegøyespråk,så er vel det første med spesielt araer at de langer ut med nebbet for å teste folk,sett det her på mine om folk er litt skeptiske.Men somregel vil de ikke bite,de bare tøffer seg.Men skjønner det kan være skummelt altså.

    Har en av samme type selv som du nevner her,det jeg la merke til at om hun ble redd meg i begynnelsen,så lente hun seg litt bakover med kroppen.Da gikk jeg vekk så hun skulle se jeg ikke presset henne.
    Ellers når mine vil ha oppmerksomhet så sitter de gjerne litt lavt med kroppen og gynger litt opp og ned med hele seg.
    Sitter de med fjærene på hodet fluffet opp,så koser de seg og når de sitter slik kan du tilby å klø litt i nakken feks.Begge mine araer syns det beste området å bli strøket på er på den hvite delen i ansiktet og ved øret,og spesielt tunga 😆

    Det aller beste mine araer vet er ost,ingenting slår det og det kan de gjøre en del for å få.Ikke akuratt papegøyemat,men en liten ostebit iblant når du skal prøve å bli venner med fuglen bør gå helt fint.Viktigste her er jo at fuglen forbinder deg med noe positivt.Håper noe av dette hjalp deg litt iallefall,lykke til 😀

    #113254

    Åh, Junior har jeg håndoppmatet, og hun bodde hos meg og samboeren i et par år. (min avdøde x) Da var det faktisk jeg som hadde stjerne i boka hos henne, og jeg er jente. Jeg kunne gjøre alt jeg ville med henne. Legge henne på rygg, holde henne i vingene, ja du name it.. alt…

    Men nå har hun jo bodd i Reptilparken i mange år, så jeg kjenner ikke henne godt mer.. Men jeg vil mene at du må bruke masse tid på henne. Være den som gir mat og stell. Ros og belønning..

    Lykke til, og fortell gjerne hvordan det går!!

    #113255

    Jeg kom på.. Når Are overtok Junior var det på samme måte. Husker at Are var litt fortvilet over dette. For han så at Junior var super tam mot oss, men ikke mot han. Så det er nok mye tid og tålmodighet som skal til…

    #113256

    Tusen takk for godt svar, Nina! Klikkertrening er jeg absolutt kjent med, trener blant annet mine egne hunder på det. 🙂 jeg tror nok jeg har god tid til å avse rundt 30-40 minutter på Junior hver dag med den slags, så dette skal prøves ut!
    Fremgangsmåten med klikker, blir det samme måte som med hund da? Bare helt i starten lære henne at «klikk» betyr godis, og så gå over til noe enkelt jeg kan belønne henne for å gjøre?

    Junior driver absolutt med denne «hoppingen» opp og ned med hele kroppen av og til. Men går man bort til henne da, så blir hun litt.. passiv? Akkurat som at det ikke var MEG hun ville ha oppmerksomhet fra. :p

    Solstraalen, så herlig at Junior kommer fra deg! 🙂 Det var virkelig koselig. Hun er virkelig en raring og får oss til å le hver dag. I går fikk hun en stor kopp med frukt og når det er noe hun VIRKELIG setter pris på så sier hun «mmmMMMMmm!!» Haha, man føler man alltid har gjort noe godt når hun kommer med den lyden der.
    Tror du Junior ville kjent deg igjen om du besøkte henne?

    #113257

    Jada,klikkertrening med fugl er samme fremgangsmåte som for hund 🙂 Papegøyer er smarte vesner,og pleier ta det rimelig kjapt 🙂

    #113258

    Det er faktisk ikke lenge siden jeg satt å så på bildene fra da Junior var liten. Hadde vi ikke fått barn, hadde vel Junior fortsatt vært hos meg. Syntes dere er heldige!! Hun var den første papegøyen jeg fikk ordentlig tam 🙂

    Det er noen som mener at de vil huske såpass langt tilbake, og kjenne igjen stemmen min osv. Men jeg er usikker. Men om hun faktisk gjør det, så vet jeg ikke hva jeg vil føle. Det var med veldig tungt hjerte vi omplasserte henne. I begynnelsen var vi ofte å besøkte Junior. Men etter at det ble slutt med meg og x så var det bare han og hans nye familie som reiste… Og etter jeg nå har fått meg papegøye igjen, har jeg lurt ekstra på hvordan det går med henne. Så det var hyggelig å høre et livstegn fra de som er rundt henne til vanlig!!

    Kanskje jeg tar turen en dag, og hilser på 🙂

    #113259

    Hehe, han mannen som har med Junior rundt når han jobber sier at innimellom kommer Junior med en damestemme han ikke kjenner igjen. Så kanskje det er din stemme hun av og til etterlikner? Han sier den er litt sånn halvveis smiskende «heeeei!» 😆 og han skvetter like mye hver gang fordi han tror det er noen andre rundt ham, hahah

    Kom gjerne en tur innom, det tror jeg nok hun ville satt pris på. Tenk så artig hvis hun husker deg! 🙂

    #113260

    Nå er det jo ca 8 år siden jeg hadde henne, så syntes det høres helt utrolig ut om hun husker meg. Men jeg husker at hun sa hei, godt? og mmmmmmm. Sa hun goddag goddag også?

    Også fløy hun på kommando. Det gjør hun kanskje ikke mer, for det er vel ikke så gunstig at hun flyr i parken?

    Jeg har vært inne på nettsiden deres, og på facebook og tittet på henne. Hun er jo fortsatt utrolig vakker jente <3

    #113261

    Hun kan si utrolig mye, og det er helt komisk når hun i tillegg hermer etter latteren våres. Men hun pleier som regel å snakke mest når det er mindre folk i parken. Det er nok mange ord hun kan som jeg enda ikke har hørt fordi vi ikke er ordentlig venner enda. :p

    Jeg tror hun ble vingeklipt en periode, men disse har for lengst vokst ut. Av og til tar hun en runde i parken, og lander et tilfeldig sted. Veldig kjedelig når det er bare jeg på jobb, for tar jeg henne på armen så vil hun bite. Så da blir det nok bort til nærmeste stol og plukke henne opp med den.
    Hun flyr innmari bra, da. Orienterer seg godt i de små lokalene. Men veldig lite gunstig når parken er fylt med småbarn og alle hyler hysterisk når den enorme fuglen kommer flaksende. :p
    Han ene jobber nå med å lære henne å gå i sele, da. Slik at hun kan bli med utenfor parken og nyte litt sol i sommer. Det blir sikkert godt for fuglen. 🙂 Men hvor hypp hun er på å være i sele er jeg usikker på.

    #113262

    Det var gøy å høre fra dere. Håper du blir venn med Junior du også. Du får skrive inn igjen, slik at vi får oppdatering.

    Egentlig litt pussig at du beskriver Junior som utrolig sta. For samboeren min mener jeg er rar siden jeg oppdrar disse dyra til å bli så rare de også. Beskrivende ord for Junior, så har vi en pysete og sær katt, og en klønete, sjarmerende og pysete jaco.. Ja, ja, jeg er vel ikke så tøff jeg heller kanskje :/

    #113263

    Artig historie og rådet til Nina om å gjøre klikkertrening er knallgodt. Vi har også en mørkerød og de gangene jeg har vært borti araer (eller fugler generelt) og skulle venne den til en ny person så har klikkertrening vært et utrolig godt «våpen». Det er ikke bare øvelsene i seg selv som gjør at man får en fugl som gjør som en vil, men også selve treningen i seg selv hjelper til mye bedre kontakt, at fuglen får en mere interessant hverdag og at du selv vil oppleve at fuglen blir roligere, mere interessert og vil assosiere mange flere positive ting med deg som person. Du vil nok oppleve at den stagnasjonen du har erfart i det siste vil bli borte ved å ta dette til et nytt nivå gjennom klikkertrening: og lsik trening av fugl er som du selv sier helt likt klikkertrening av andre dyr. Start med klikk + godbit og ta det videre derfra. Har du gjort det på hund så kan du det!

    For tiden har vi en såkalt «mannevond» molukkakadue på besøk på tredje døgnet. Allerede får hele familien lov til å kose med den gjennom buret uten at den gjør antydning til å «hugge». Det er vel ikke usannsynlig at den slipper ut av buret i kveld (et reisebur hvor den har tilbrakt de siste årene) så dette skal bli spennende.

    Lykke til!

    #113264

    Heisa, da har det gått en liten stund.
    Jeg har prøvd å bruke minst 30 min på henne de dagene sjefen ikke har vært i samme rom og de dagene det er mindre å gjøre på jobben.
    For et par uker siden så dusjet jeg også Junior for første gang. Hun var veldig skeptisk når jeg først kom med dusjen (slik man vanner hagen med, slik pumpetank), og det tok litt tid før hun skjønte hva jeg ville med den. Men med litt overtalelse, så kom hun sakte mot meg og lot meg spraye litt på henne. Da ble hun i helt ekstase. Løp rundt i buret, og så kom hun ned til meg igjen for en ny dusj, og så løp hun rundt igjen.
    Jeg fikk fanget noe av dette på film.

    http://www.youtube.com/watch?v=pqG6sYWrY9Q&feature=channel_video_title

    Her fikk jeg også filmet litt av de gangene hun plutselig nyper seg selv i foten. Noen som vet hvorfor hun gjør dette? Hun gjør det også når hun skal tøffe seg for meg og samtidig napper hardt i alle lekene rundt henne.

    Her har jeg også filmet når jeg må sitte i kassen, og titter bak meg for å se hva hun driver med.

    http://www.youtube.com/watch?v=p2UGAt3FT3E&feature=channel_video_title

    Jeg dusjet henne igjen forrige helg, og da fikk jeg med en gang en mye bedre respons enn første gangen. Litt usikker i kanskje 15-ish sekunder, før hun kom løpende bort til meg for å drikke. Og alle disse dullelydene som kommer ut når hun først skjønner at det er litt kos. :p Hun er jo så herlig.

    Han ene som har mest med Junior å gjøre for tiden pusher jo veldig på at jeg og Junior skal gå overens. Så det var en dag her han kom og vi ble stående å prate foran henne mens han drev og klødde henne bak i hodet.
    «Ta på henne nå!» sier han, og tar tak i hånden min og drar den bort til henne. Instinktivt ble jeg umiddelbart usikker, og jeg tror nok absolutt Junior fanget opp på det, og ble usikker selv. Hun bet meg mellom knokene, men det var egentlig ikke spesielt hardt. Det ble et lite rødt merke, jeg kan egentlig ikke si det gjorde noe vondt.
    Litt fjollete måte, kanskje, at det ble gjort på den måten. :p Men jeg føler ikke Junior har tatt skade av det, og jeg tror kanskje jeg har vunnet litt på det, sånn mentalt sett. Jeg har jo aldri bitt bitt av fugl før, så jeg har på en måte ikke helt skjønt hva jeg kan forvente hvis hun skulle bite. Så det å vite at hun kanskje ikke nødvendigvis brekker fingeren min den dag jeg gir det et skikkelig forsøk er veldig godt for nervene. :p

    Jeg vil egentlig ikke si jeg er REDD fuglen, men jeg har en god dose respekt. Samtidig som jeg er redd for å gjøre noe feil med henne, jeg er redd for at jeg invaderer hennes personlig sone før hun er klar. Jeg vil ikke få henne til å føle at jeg presser meg på henne uten at hun vil, hun skal få lov til å si ifra hva som er greit eller ikke. Jeg har jo som sagt null erfaring med fugler før, og jeg prøver som besatt å lære meg alt av kroppspråk og lese hennes tegn.

    Denne filmet jeg i går. Vi var alene i parken mens sjefen spiste lunsj.
    På rundt 24 sekunder ser man at hun bruser fjærene idet jeg nærmer meg. Jeg har lenge sett på dette som en slags trussel, men har senere forstått at de også kan gjøre det som en invitasjon til hodekløing. Og rett etterpå den seansen så tar vi klikk-klokk leken.. :p Hun kan holde på sånn i en evighet, jeg må le av hvor lett det er å underholde henne.

    http://www.youtube.com/watch?v=Vyc3tC73vwo

    Jeg har ikke fått begynt skikkelig med klikker-trening enda, men har som mål å begynne til onsdag. Hittil har vi dog gjort litt småting som f.eks at jeg tapper forsiktig på høyre siden av grenen hennes, for å få henne til å sette seg der. Og så får hun godbit, og så går jeg til venstre og gjør det samme der. Desto fortere hun responderer, og desto nærmere hun setter seg der jeg tappet med hånden min før hun står stille og forventer godis, desto mer entusiastisk «BRRRAAA!» får hun.
    Og jøjje meg, som hun blir glad av å høre Bra! Jeg er veldig usikker på hvor mye trening det er gjort med fuglen før, men inntrykket jeg har er at hun ikke får så mye ros iløpet av uka. Så sånn vi holdte på i går så virket det nesten som at det å bare høre «BRRAA!» var mer belønning enn å faktisk få godiset.
    Så jeg både håper og tror jeg scorer en del poeng hus fuglen nå, og at jeg kanskje nå rimelig snart føler meg trygg nok til å tørre å ta på henne. Jeg har skjønt de merker veldig om man er nervøs eller trygg, og jeg er nok enda litt nervøs selv om jeg prøver hardt å skjerpe meg. Sånt er ikke lett, altså! 😆 Men det blir absolutt bedre.

    Jeg tenker også at kanskje hvis vi har en liten treningsøkt først med mye BRAAA og belønning og hun virkelig viser tegn til at dette er moro, at jeg kanskje kan prøve å ta på henne mens hun er i «lykkerusen»?

    #113265

    For en herlig ara! :lo!

    #113266

    ja, hun er herlig! 😀 Jeg digger henne bare mer og mer for hver dag som går.
    Lite klipp fra i går, syns hun er så skjønn, haha. Skjedde noe rart med lyden da, jeg drev jo egentlig å dullepratet med henne… men på en annne side, kanskje likegreit at lyden var borte… :p

Viser 15 innlegg - 1 til 15 (av totalt 70)
  • Du må være innlogget for å svare på dette emnet.