Info om å leve med de forskjellige papegøye artene

Hjem Forumet Papegøyer Ny fugleeier? Info om å leve med de forskjellige papegøye artene

Viser 15 innlegg - 1 til 15 (av totalt 25)
  • Forfatter
    Innlegg
  • #838

    Tenkte vi kunne ha en tråd her,der vi skriver hva slags art vi har,og hvordan det er å leve med en slik gøye,både på godt og vondt.Sånn at fremtidige gøye eiere kan få en del info av å lese denne tråden,og kanskje finne ut hva slags gøye som vil passe for dem.

    Admin redigert: NB! Her skal det ikke inn diskusjoner eller spørsmål. Start heller en ny tråd og henvis til et innlegg her!

    #20142

    Da kan jo jeg begynne..

    Er ganske fersk som eier av større papegøyer,er vel snart 1 år jeg har hatt Amigo..før den tid har jeg hatt nymfe,dvergpapegøyer,undulater og finker..

    Men vil gjerne fortelle litt om hvordan jeg syns det er å ha de artene jeg har i hus,da kan jeg begynne med Amigo.

    Amigo er en hvitpannet amazon (Amazona albifrons) den minste arten av amazonene,det han ikke tar igjen på størrelse har han i personliget.Måler mellom 24-27 cm.
    De kan leve oppimot 50 år.

    En gøye som vet hva han vil,er sta,kan bråke en del,og griser masse..det må jeg jo ærlig innrømme hehe..men han er en flott fugl,kosete glad og fornøyd mesteparten av tida,han elsker å leke..elsker at folk kommer på besøk,er veldig sosial av seg..er ikke en fugl som kun foretrekker et kjønn,og ville nok passet godt inn i en familie.

    Han er og som amazoner flest,eeeeeelsker mat,og det aller meste glir ned..så her må man passe på,siden de lett kan bli overvektige.

    Amazoner er som sagt veldig sosiale,de trives ikke med å sitte mesteparten av tiden ensom i et bur,det gjør vel ingen fugler da,men man må vite at man har tid til dem,og at de får komme ut en del av buret,her er Amigo mer utenfor buret enn inni det,han er innkludert i hverdagen ,og er en av familien.og det tror jeg han stortrives med.

    Han kan også snakke,kan nå mange ord,setninger og plystretoner vi har lært ham,og han elsker å sitte å pludre for seg selv..ikke ofte han er helt stille hehe.hvitpannet amazoner eller brille amazoner som de og blir kalt,er ikke kjent for å være gode pratere,men finnes alltid unntak,som med feks Amigo her.

    Ja dette var litt om brille amazoner,en herlig fugl som jeg gjerne kan anbefale.

    #20143

    Er en forholdsvis «dreven» undulatsamboer. Pippe er min femte skravlebøtte av den sorten og jeg kan ikke se for meg en tilværelse uten undulat i hus. Han har humørsvingninger som er skremmende noen ganger. Han kan være pinsur det ene øyeblikket for å gå over til å kose og smaske ti sekunder etterpå. Han prater som en foss, noe sier han tydelig og andre ting trenger han litt mer øvelse på. Han kommer flygende til meg om jeg sier «tittit» eller «atsjo». Han vil ha min mat, om jeg glemmer å lukke han inn i buret før jeg skal spise, så har jeg en gul fjørklegg flaksende rundt maten min. Jeg må til tider sjekke at jeg ikke har en fugl halvveis inn i munnen min.

    Min fugl er ikke noe særlig glad i grønt, jeg får lurt han til å spise litt om jeg «spiser» samtidig, og det har blitt bedre etter at Trygve kom i hus. Han mener at all Gunnmat er Pippemat, hvert fall til han får smakt, noe han selvsagt får lov til. Vil understreke at smaksprøve og matporsjon er to vidt forskjellige ting. En smaksprøve er et nebb eller to, matporsjon er til han blir mett.

    Undulaten er rampete, kosen, nysgjerrig, kul, søt, sta, sur, egen, sær, bråkete, sølete, masete. Det er mye fugl i en liten kropp. Finnes selvsagt unntak.

    Pippe er enefugl og har derfor mistet mye av språket sitt. Jeg husker ikke hvordan undulatsk høres ut lengre. Han har dog fått annet språk, han prater mye, lager snåle lyder jeg ikke skjønner hvor kommer fra. Og merkelig nok kan han lage knipselyder som begge fotoapparatene mine. (litt ironi her ja) Pippe prater mesteparten av tiden og noen ganger så mye og intenst at jeg blir kokt i hodet. Han kan prate på inn- og utpust, når han spiser og når han drikker. Jeg kan legge på duken på buret hans og likevel så fortsetter han pludringen sin, men det er jo en del av han som gjør at han er min lille gullgutt.

    Noen undulater lærer å prate, andre ikke. Som med alle fugler, bør man ta eventuell prating som bonus, ikke en «nødvendighet». Det er heller ikke alle undulater som blir tamme, selv om man legger mye jobb i temmingen. Noen undulater igjen blir tamme bare man snakker litt til dem. Sånn er det med levende vesener, finnes ingen garanti.

    Undulaten bør helst holdes to sammen eller flere, om ikke man ønsker to eller flere fugler, så bør man ha mye tid til den siden undulaten tross alt er flokkfugl og den trenger en flokk. Om det er en annen fugl eller et menneske som overtar flokkrollen.
    Han har jevnlige myteperioder og fjørene gjemmer seg overalt. Små, dunete fjør som sitter som limt på vegg og sofa. I tillegg driter han ca hvert tiende minutt, så jeg har tørkepapir liggende overalt i stua.

    Undulaten er forholdsvis rimelig i innkjøp men jeg mener jo man ikke bør være gnien på buret. Fuglen tilbringer en del tid der inne og da bør det være plass til å strekke på vingene, klatre litt og leke. I tillegg så er buret et sted den trekker seg tilbake til når den vil være i fred.

    Undulaten bør helst få pellets, men siden de fleste oppdrettere gir ungene frø på begynnelsen, så er da fuglene vant med det og det er ikke lett å få dem over på pellets. Da håper man at fuglen liker frukt og grønt i stedet, så den kan få i seg litt vitaminer.

    Tidligere snittalder på undulaten var 8-10 år, jeg har fått inntrykk av at dette snittet har gått ned litt etterhvert som det dukker opp nye farger. Og det er noe av det de fleste liker med undulaten, alle de forskjellige fargene man kan få. Jeg vil si dessverre, siden jeg tror det har hatt innvirkning på levealderen og ellers helsen til fuglen. Men det er kun mitt inntrykk og oppfatning. Dog finnes unntak, kjente selv en fugl som ble seksten år, mine ble ca ti år pluss-minus. Pippe er nå to og et halvt og jeg håper han har mange år igjen.

    #20144

    Eryx er en blåkinnet conure som jeg har hatt siden han var fire måneder (nå er han snart to år). Han kan bli 15 år, og arten blåkinnet conure (pyrrhura perlata leipda) er ganske vanlig i Norge. Tidligere har jeg hatt en goffin kakadue, som er er en større og mer krevende fugl.
    Eryx er helt tam (håndoppmatet) og er særdeles sosial og menneskeavhengig. Han har alltid vært med på alt, og er det fortsatt. Slik som i dusjen, og på alle andre dagligdagse oppgaver (ingenting er mer gøy enn å henge opp nyvasket tøy), men han er også en del i buret sitt. Når jeg er på jobb er han selvsagt inni der og når jeg spiser, samt når jeg har gjester som ikke liker fugler.
    Han spiser pellets, og masse frukt. Er ikke så glad i grønnsaker enda, men vi jobber med saken. Han får frø hver lørdag og ellers er det lite menneskemat å få her i huset. Selv om han prøver å stjele når anledningen byr seg 🙂
    Han bråker svært lite, men de få gangene han får et «hyle-anfall» høres det godt. Men vi bor i leilighet og vi plager ingen med støy. Han piper litt om morgenene da han gjerne vil stå opp tidlig også i helgene, men blir raskt stille igjen når det ikke er noen respons.
    Det er umulig å se forskjell på kjønnene hos denne arten (de må kjønnstestes, noe jeg ikke har gjort). Eryx elsker meg, men han liker ingen andre damer. Kun menn, så det kan hende at det er en jente-Eryx, men han er nå lille god-gutten min uansett.
    Conurer er veldig morsomme, de kan lære å snakke (selv om ordforrådet her begrenser seg til Eeeeeeeeeryx), og er fine «nybegynner-fugler», hvis man kan si det sånn.
    Eryx sover i buret sitt på en gammel fleecelue sammen med en kosehund. Dette er noe spesielt for conurer da de ligger (på rygg, siden eller «sitter med rumpa lavt» og sover).
    Han har et bur som akkurat ikke går inn i bilen, så når vi kjører har vi reisebur og så har han et gammelt bur hjemme hos foreldrene mine slik at vi slipper å ta med det store når jeg trenger fuglepass.
    Han kan bite folk han ikke liker, men er stort sett veldig snill.
    Eryx har flightsuit og av og til er vi ute og inspiserer omverdenen, men stort sett er han med ut i hagen i buret sitt.
    Han dusjer under vasken en gang i uka eller to (når han har lyst), og da er det vann over store deler av kjøkkenet etterpå.
    Eryx er en fugl som griser, roterog bæsjer over alt, som alle fugler. Men han støver svært lite, og kaster ikke utover mat og lignende i stor grad. Men vi må støvsuge ganske ofte likevel, og det er den kuleste lyden i verden!!!

    #20145

    Får fortelle litt jeg også 🙂
    Har ikke hatt slike store gøyer før,men har alltid vært min drøm da.
    Har bare hatt andre småfugler.Nymfer,kanari og undulater er ganske rolige etter min erfaring da.Hadde en conure og den kunne virkelig skrike,både lenge og vel.Dvergpapegøyer kan også være noen skrike/skravlebøtter.Men er nok forskjell fra fugl til fugl.
    Nå bor jeg sammen med tre gøyer,en ara,en gulhodet amazon og en hvitpannett amazon.
    Araen har jeg hatt i 2 mnd,den gulhodete i 7 mnd og den hvitpannede i 3 mnd.Så jeg er ganske fersk gøyeeier kan man si.
    Araen skriker høyest,men det kommer bare ett par skrik i løpet av dagen.Skrek ganske mye i begynnelsen da,før den hadde blitt vant med å være her.Amazonene har ikke så kraftig skrik,men til gjengjeld kan de skrike både lenge og vel.Så de gjør mest av seg.Bor også i leilighet,men det ser ut til at naboene holder ut.Ikke alltid det er så god kombinasjon med ara og blokkleilighet,men denne er ganske rolig da.
    Den mest krevende er nok araen.Vil egentlig ha oppmerksomhet hele tiden.Er en skikkelig koseklump da,vil helst krype inn i meg 🙂 Det er som å ha ett barn i hus.Kan bli ganske rampete hvis den ikke får det som den vil.Krever jo litt de andre to også,men ikke på samme måten.Og siden den er stor så krever den jo litt plass.Og ikke en fugl du kan ha ute uten tilsyn.Kan jo ødelegge ganske mye med det store nebbet sitt.Den gulhodet også for den saks skyld.Nebbet er akkurat som en saks he he.Har klippet hull i noen klær her ja.Og de kan bite godt fra seg hvis de vil det.
    Men de er noen deilige fugler,ville ikke vært dem foruten.Som de andre også har nevnt må en tåle litt støv og ……. Men slik er det jo med alle dyr.
    Og må si den minste griser mest he he.
    Og skaffer du deg en ara eller amazon,så har du fugl resten av livet.En ara kan jo bli 70 år.
    Alle tre er glad i mat og spiser det meste.Vil helst smake på ALT det som jeg spiser.Araen digger cashewnøtter,spiser jeg og den hører knitrelyden av posen,så går det ikke lenge før den begynner å tigge.Den hvitpannede er veldig glad i appelsin og gulrot.Ellers så liker de godt sukker erter alle tre.
    Araen sitter og kakler for seg selv.Høres ut som en gammel kone he he.Ikke alt som er like tydelig.Den gulhodete sier Jeanette,ja,versågod,lager prompe og rapelyder.Veldig 😳 hvis jeg sitter i tlf.
    Er så heldig at amazonene er blitt gode venner og nå kan dele bur.En vet aldri det på forhånd om de går sammen eller ei.
    Men den minste liker bare ikke meg 😥 Har ikke blitt bedre på disse mnd,så det har jeg gitt opp.Det er også slik som kan skje,at noen liker de og andre ikke.Den liker faktisk ALLE utenom meg.Får den en anledning så biter den meg til blods.
    :hm! Tror jeg har fått med det meste nå,er jo selv i lærestadiet 😉
    Dukker det opp flere ting,så slenger jeg det inn her etterhvert.

    #20146

    Hei alle!

    Får vel skrive litt om hvordan livet med jakoer kan være jeg da. 🙂
    Jeg har alltid hatt mindre fugler, men fikk (nå vel, -ikke helt kanskje.. 🙄 ) min første grå jako, Pippi, i 2001. Da var hun knappe tre mnd gammel. UFO, «minstebarnet», fikk jeg i mai 2006. Hun er ett og et halvt år nå. Mine to er veldig forskjellige, men jeg tror også at det har litt med aldersforskjellen å gjøre. 🙂 Pippi er veeeldig typisk jako. Edel og rolig, med et smått engstelig vesen. UFO er mer som en kattunge, eller en amazon, for tiden. Hun er veldig aktiv og ikke minst uredd. Hun kaster seg på ryggen for å leke så snart hun får sjansen, og stoler blindt på at jeg skal ta imot henne uansett. 😆 Sånn sett kan de egentlig sammenlignes med Solan og Ludvik fra Flaaklypa, med tanke på vesen og personlighet. 😆

    I forhold til de andre artene jeg har hatt (maaaange undulater, en blåkinnet conure og to lessons spurvepapegøyer), så er jakoene sære. Mine to er «Bobbo»-dalter, -dvs. at det er bare meg som duger (begge to kaller meg «Bobbo». Det var Pippi som laget kjælenavnet da hun var ca 8 mnd :lo! ).
    De er interesserte i gjester også, men de får ikke nødvendigvis lov til å håndtere dem. Man har da sin verdighet. 😉 Ellers «opptrer» de normalt sett ikke for fremmede (dette varierer voldsomt fra dag til dag, og person til person), og mange av mine venner tror fortsatt at jeg lyver om alt gøyene sier. Denne typen «beskjedenhet» er også typisk for arten, selv om noen jakoer syns det er topp å ha et publikum.

    Jakoer er kjent for å være veldig følsomme for forandringer, og det er viktig at de sosialiseres godt fra de er små. De bør ellers eksponeres for forandringer jevnlig og gradvis utover i livet, sånn at livets alle forandringer ikke skal virke brutale for dem. De er blant de beste (om ikke de beste) talerne av papegøyene, men ikke alle jakoer lærer å snakke.

    De er holdt for å være blant de smarteste papegøyene, og intelligensnivået ligger på et 4-5 årig menneskebarns nivå. De er også helt på høyde med sjøpattedyr og høyere primater. Derfor er de også krevende med tanke på stimulans, og har lettere for å utvikle problemadferd enn de fleste andre arter. Da tenker jeg spesielt på fjærplukking/tygging og fobier. Det er viktig å vite at disse oftest er sammensatte problemer, og at det sjelden finnes lettvindte løsninger. Det beste du kan gjøre for å forsøke å unngå dette, er å tilby papegøyen et så optimalt liv som mulig i fangenskap. Da mener jeg ALLE aspekter, som boforhold, ernæring, kontakt, et stimulerende miljø, riktig belysning, jevnlig bad osv osv.

    Godt sosialiserte jakoer tåler litt mindre oppmerksomhet på særlig travle dager. Ikke sånn og forstå at du kan overse dem, men de gjør ikke nødvendigvis så mye utav seg på travle dager, som f.eks. en kakadue ville gjort.

    Jakoer vil få det best hos en empatisk eier, som er vllig til å respektere dens følsomme sinn og intelligens. Hjem med mye stress og støy er ikke ideelt, men det er det jo ikke for noen arter i grunn. 🙂 Jakoen passer ikke for alle, men for egen del kan jeg si at jeg aldri har angret på valg av art. 🙂

    #20147

    Tenkte jeg skulle slenge meg på her og fortelle om mine grå Jaco gøyer.

    Vi kjøpte først ei jente på 6 år som heter Lotta. Til min store fortvilelse liker hun meg ikke, hvorfor vet jeg egentig ikke. Her gjelder det kun karer. Enda det er jeg som skifter i buret og gir henne mat…Hun har alt bitt meg til blods. Men hun er en utrolig herlig fugl. Hun liker veldig godt å snakke med meg. Det kan hun gjøre hele dagen om hun får lov.
    Hun er utrolig smart jente mer enn hannen vi har.
    Hun skjønner det meste av det jeg sier til henne. Når jeg sier hun skal rope på kattene sier hun pssss psss psss kom da. Spør du henne om forskjellige ting svarer hun rett på stort sett det meste. Favoritt sangen hennes er; jeg gikk en tur på stien, da sitter hun og lytter og dikter med helt til refrenget…da kommer det ko ko.

    Ellers er nok hun mer humørsyk enn han.
    Hun er utrolig tiggete. Helt forferdelig faktisk. Tror hun har fått mye rart der hun bodde før. Han finnes ikke tiggete.

    Etter at han kom i hus har hun begynt å snakke som en foss. Faktisk her om dagen sa hun f ordet, men sa det med en s i stedenfor en f. Så det er noe jeg ikke liker. Selv om jeg ikke helt skjønner hvor hun har det fra, for vi er ikke akkurat av den typen som bruker det så mye akkurat.
    Hun er utrolig fasinert av barn- Kommer det noen barn i huset, tar hun helt av.

    Når det gjelder gutten i huset er han en helt annen type enn henne, selv om begge er grå jaco. Han er veldig fasinert av høye lyder. Bråker noe fryktelig. Alt han sier skal skrikes. Så det kan til tider bli litt mye. Han er ikke så skravlete som henne, så han blir det vel ikke heller tror jeg. Han har masse ord inni mellom alle di fryktelige høye lydene, men så fort jeg sier noe til han skal han lage enda høyere lyder. Når jeg går ut av stua, fordi jeg ikke orker mer støy. Sitter han å roper hallo for harde livet. Eller så kommer det..ha det bra.

    Gordon som han heter blir 4 år og har et utrolig lynne. Han har faktisk aldri bitt meg. Selv om jeg vet det sikkert vil skje en dag:) Han er en så utrolig snill fugl. Eneste er at jeg ikke får gjort noe i huset når han er ute. For da skal han være med på alt, og da mener jeg absolutt alt!!!!
    Begge er veldig kosete. Er vel det beste som finnes tror jeg.
    Ellers vil jeg si at ingen av dem er verken glad i frukt eller grønt. Begge liker druer og mandarin, men er ikke bestandig de vil ha. Skal stort sett bare ha hvis jeg pakker dem inn til dem. Grønnsakene havner fortere enn svinet på gulvet..

    Ingen skal komme å si jeg ikke har prøvd over laaaaang tid, de har fått utvalget i kopper i mange mange mang mnd. Hver dag faktisk. Eneste er at jeg har funnet ut er at han er veldig glad i blåbær . Lette i alle butikker etter granat eple ettersom det skulle være favoritt. Det var det ingen av dem som ville ha, når jeg endelig fikk tak i. Det var pyton.

    Eneste som er litt dumt er at hun ikke liker han. Så fort han gjør noe galt i forhold til slik hun skal ha det, kaster hun leker i burtet så det smeller. Han sitter der og ser helt forunderet ut. De har enda ikke vært ute sammen, vet ikke om jeg tør heller. Er det noen som mener noe rundt dette, så er det bare å gi et hint. For jeg ønske så gjerne at dem kunne funnet en venn i hverandre. Noe som sikkert aldri vil skje. Vi har som sagt aldri prøvd. En kan vel ikke bare slippe dem ut å se hva som skjer heller. Litt feil måte…og vil vel ende i et spetakkel.

    Ellers så har vi to perser puser. Den ene av dem er så veldig sjalu. Hver gang en av fuglene får kos. Skal hun ligge på fanget, slik at hun også får oppmerksomhet. Hun bryr seg ikke et dugg om fuglene. Tror hun er den snilleste pusen som finnes. Vi hadde en bitteliten kanin unge på besøk, hun var veldig rask med å legge seg ned slik at den kunne klyve rundt og oppå henne. Så her er jeg fakisk ikke redd for hva hun vil gjøre ,men mer hva fuglene vil gjøre henne.

    Så det var vel det jeg ville si om våre dyr.

    #20148

    Hei
    😀
    Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om mine to edelpappegøyer.Hunnen har jeg nå hatt i 3 1/2 år.Hun er en ordentlig kosejente ovenfor meg , men bare me, jeg kan gjøre hva jeg vil med henne uten at hun biter eller er motvillig, hun har til og med sittet på skulderen min og lagt egg 😯
    Hun er veldig opptatt av skap,skuffer og alt som det går ann og krype inn eller oppi, der koser hun seg og rydder og hiver ut det hun ikke har brukt for 😆
    Hun elsker å gå rundt på gulvet og leke med leke sine og har liksom en fast plass i stua på gulvet som er hennes og der må ingen røre bare jeg da.Hun er veldig klønete og er ikke flink til å fly hvis hun ikke må da , da flyr hun men kræsjlander som regel ( hun var vingeklipt når jeg kjøpte henne for 3 1/2 år siden, men vingene har jo vokst fint ut i gjen på den tiden )
    Hun henger i lekehusken sin og bare venter at jeg skal komme og hjelpe henne ned på gulvet og det samme hvis hun er på sofaen da står hun og tripper og hele henne » ber om hjelp » 🙄
    Ellers så kan hun prate en del og svarer meg når jeg spør om noe , jeg kan f.k.s spørre om » er det noe farlig der » og da svarer hun ja !
    Ellers så skriker hun veldig lite , bare hvis jeg går fra henne og hun vil være med 😡
    Det som er trist er at hun bare aksepterer meg.

    Så kjøpte jeg en han edel for ca 2 år siden og tenkte at dette skulle bli bra, men der tok jeg feil. 🙁
    hunnen går til anngrep på hannen hver gang han nærmer seg «hennes » område.
    De har hvert sitt bur,de er ute samtidig i stua men hannen må trå varsomt.
    Hannen har også en helt annen legning,han er rask og kan fly fra gulvet og opp på sofaen og lander der han skal og fryr fra huska i taket og ned på gulvet, ja en mye mer aktiv fugl.
    Han er ikke noe glad i meg da , meg biter han og han skriker mye mer enn hunnen, ja de er veldig forskjellige av legning.
    Jeg har som sagt begge fuglene ute samtidig , hannen vet hva han må passe seg for og er veldig rask og en flink flyger.
    Han er veldig glad i mannfolk, og kan prat mye, mer enn hunnen.
    Når de er ute sammen sitter de og snakker sammen , da sier f.eks hunnen » natta » og så svarer hannen » sover du » ja da er de veldig «kammerater » ❗
    Jeg hadde jo egentlig håpet på at de skulle bli et » par » men det ser dårlig ut 😥
    Det hele står og faller på min DOMINANTE frøken som betrakter meg som sin make tror jeg, men desverre jeg kan ikke hjelpe henne akkurat på det området ❗

    Er det noen som har noen råd å komme med så mottas de med takk, men jeg har prøvd alt tror jeg.

    Mvh

    Zelda og Willy

    #20149

    Hei

    Kan jo få skrevet ned hvordan det er å leve med en kakadue i hus.

    Candy er en rosenkakadue,mange kjenner de som Galah,som de blir kalt for i sitt hjemland Australia. I det fri lever de ca i 40 år,men i fangenskap kan man faktisk nesten doble leve alderen.

    De er noen utrolige fugler,når det gjelder farge og ikke minst personlighet.
    Men veldig krevendes fugler,siden dem er dårlige å aktivisere seg selv,og krever 100 prosent av din tid utenfor buret,de er vennlige og veldig kjælne fugler,Candy har aldri bitt meg,alt hun tenker på er kos ,kos og atter kos,og så å danse litt innimellom da 😆

    De er også veldige til å gnage,noe man kan se på den stakkars datahylla mi,så med en slik i hus,må man passe godt på møblene sine altså hehe..men heldigvis er hun glad i å gange på kvister..hun leker litt,men aldri særlig lenge av ganga,jeg må liksom få henne i gang..i buret har hun begynt å leke litt,men det varer heller aldri særlig lenge av ganga..

    Mange tenker at allae kakaduer er skrike fugler,tullball sier jeg..Candy er en helt utrolig rolig fugl,hun kan ha noen høylydte lyder når hun står opp,da flyr hun et par runder i stua og skriker alt hun har,men så er det ferdig..og ikke mer skirking før neste morgen..

    Skal man ha en slik fugl,må man tenke godt over om man har ork til det,for når jeg sier krevendes,så mener jeg det,hun krever kos og oppmerksomhet hele tiden når hun ikke er i bur,er jo kjempkoselig syns jeg,er blitt vant med det,men er nok ikke alle som hadde orka en så klengete fugl hehe.

    Rosenkakadue er en liten kakadue,er ca 35-38 cm og veier mellom 3 og 4 hundre gram..de har et helt utrolig vingespenn i forhold til kroppen,syns det var helt fantastisk å se første gang hun spredde ut vingene og fløy en runde..

    Denne typen er veldig utsatt for fett tumorer,spesielt etter fylte 3 år..så man må være supernøye med kosten demmes,ikke alltid like lett for de er og kjent for å være ganske kresne i matveien,og foretrekker for det meste kun frø,jeg har fått candy til å spise litt pellets,og hun har begynt å bli glad i frukt og grønt,det tror jeg hun har sett Amigo spise og så villet smake selv,uten han tror jeg aldri hun ville smakt det engang..

    Alt i alt er det en herlig gøye,morsom,kosete og veldig fin..men anbefaler den ikke til folk som er lite hjemme,eller ha lite tid å sette av til å være med fuglen.

    #20150

    Jeg kan fortelle litt om å leve med en spurvepapegøye jente. Jeg har jo bare hatt henne siden juli, men føler jeg begynner å kjenne henne godt nå.



    Det er ikke vanlig å få tak i håndoppmatede spurvepapegøyer her i norge, så man bør kjøpe en som er rimelig ung. Feks satt min på fingeren allerede første dagen jeg hadde henne. Hun er en sosial og morsom fugl, som også kan leke å sitte litt for seg selv, selv om hun er løs. Hun har som de fleste andre tamme papegøyer en liten biteperiode, men det er ganske lett å lære å ikke bite. En kjempefordel med denne typen papegøyer er at den er så stille. Den kvittrer og noen ganger ganske høyt, men så vidt du hører det fra ett rom til et annet. Arten kan ikke skrike, slik som andre papegøyer kan. Den er veldig liten ca 12 cm, blir som en undulat uten stjert på en måte. En annen fordel med rasen er at den kan bli ganske gammel (over 20 år), selv om den er så liten.

    En super fugl, for deg som vil ha en bitteliten papegøye og kose og ha det kjekt med.

    Husk som alle papegøyer trenger den mye sosial kontakt, så dersom du skal ha den alene, tenk at en fugl er minst like forpliktende for din tid som en hund.

    #20151

    Hei.

    Drev med temming, kjøp og salg i 80 årene. Snakker om ca. 20 fugler pluss litt som jeg mener var mine egne.

    Gjorde en feil ved kjøp av første fugl. Fin fugl i utstillingsvindu. Kostet akkurat det jeg hadde fått i lønn. Ble plutselig eier av Goffin Kakkadue. Ingen peiling førte til masse og laaaang tid før tam. Da satte jeg meg skikkelig inn i ting og fikk interessen for fugler. Endte opp med å kjøpe. selge, og sette nye eiere inn i det jeg dengang visste. Min Goffin ble den klovnen og den kompisen jeg trengte. Vi hadde det bra til fugl ble til hund. Da ble det et valg og fuglen ble gitt bort til venner. Fikk det fint.

    Min erfaring som jeg fikk dengang er. Nå ser jeg kun på egen erfaring og ikke det som er skrevet i tidskrifter, her eller i bøker. Kun egne erfaringer. Fuglene ble reddet fra folk som jadde kjøpt dem til pynt eller fra importør.

    1. Amazonas. Morsomme, men krevende fugler med forskjellige individiuelle egenskaper. Biter hardt efter advarsel. Liker litt hard herjing, kos og er lette i matveien. Her må man bare tenke sunt og variert. Anbefales til alle med interesse for fugl eller de som vil lære fra grunnen. Du må ha tid til den. Kan stå i par og den tid du ikke har er plutselig ikke fult så viktig. Kan være stae og feil o treningen sitter ganske lenge. Kan bråke en del. Vi har en bråkebøtte og en ikke bråkebøtte, men er litt Emil i stedet for. Fine størrelser, men trenger plass allikevel. Flyr bra. Store personligheter.

    2. Jacko. Har alltid vært populær fordi den er veldig flink til å snakke og å forbinde handlinger og lyder med situasjoner om de blir trent riktig og med tolmodighet. Er egentlig en feig fugl med skrekk for det meste av ukjente ting. Angriper ved usikkerhet, ved å hevde sin posisjon i en flokk og for å sette deg nedenfor fuglen selv i et miljø. Underkuer seg når den får riktig behandling. Kan bli en virkelig kosefugl og gi masse til riktige familier. Vanlig problem er forandringer i livsituasjon og rangordningen i hjemmet. Fuglen må ikke få være sjef. Er flott, har en fin størrelse og kan være noe mere aleine. Trenger masse ro. 10 timer helt ro i døgnet, er viktig. Stort bur. En leke innpasses omgangen. Kan være vanskelig å få fin og tam om man har flere dyr. Men det er mange med annen erfaring på det området. Alt går bra om man har tid og interesse.

    3. Ara. Div store fugler som desverre er hos folk helt uten interesse for fuglen eller livet dens. Dere jeg skriver om her, er ikke på dette forum desverre. Den har blitt brukt til pynt og status. Derfor er det mange fugler derute som ikke har det bra. Men den kan bli en stor kjæledegge for de riktige eiere. Hjalp litt med temming av et par stykker, men må si at jeg har veldig respekt for disse fuglene. Hadde to militæraraer i hus en stund. De var det ikke håp for . Er visstnok veldig sta av natur. Jeg klarte ikke med dem. Krever stort bur, mye tid og gjerne en hel interesert familie. Kan gå sammen med andre dyr, Har sett at de kan leke med både firbente og andre tobente. Herlige dyr. Når de blir sint, kan andre ordne med dem. grøss. Har en størrelse som gjør at de fleste bør tenke seg om to ganger før eventuelt kjøp. Med tid og riktig stell, samt litt generell viten om temming , vil kunne gi deg en fin venn i en Ara. Flotte farger og tegninger. Pappegøyens konge ?

    4. Kakkaduer. Jeg er forelsket i disse hvite skapninger som faktisk er et problem på andre siden av verden. En stor Gultoppet Kakkadue er et flott vesen, er kjærlig av natur og blir så lett bundet til deg og dine. MEN du skal ikke gjøre mye galt før den blir redd, sky og det vil ta lang tid å rette opp ting. Det er bedre å hente en aldri temmet fugl som har stått mesteparten av livet i fred og ro enn en kakkadue som er feil behandlet. Den husker slag og tvang. Goffin er klovnen uten å kunne snakke, men med mange flotte lyder. Den er liten, litt mindre enn en vanlig Amazon. Tungen er stivere enn hos andre pappegøyer og kakkaduer . Da er det ikke lett å forme ordene. Liten og stor gultoppet er nok de som er vanligst i bur og kanskje de flotteste. Så finnes det mindre kjente individer som jeg ikke har peiling på. Molukk var jeg i tottene på en stund. Måtte virkelig jobbe for å få fremgang med den. Stor og sterk som den var, vant den en del brytekamper. hehe. Flyr godt da de er lette i kroppen i forhold til vingestørrelse. Knytter seg ganske lett til andre dyr. Lett å sjekke om de er behandlet dårlig. Knytt din hånd mot den og den reagerer ikke. Åpne hånden og før den mot fuglen . er den da livredd er den blitt slått med åpen hånd. Er også andre måter å sjekke på, Kakkaduer biter meget hardt. Glem aldri det. Heldigvis advarer de aller fleste før et skikkelig bitt. Bråker en del, men dette er jo veldig individuelt.

    5. Nymfer. Hadde dette selv en stund. Ble kraftig lei og anbefaler dette til de som vil ha litt større fugl enn undulat. Blir ikke lett tamme i par, men enkeltindivider kan knytte seg til mennesker. Hadde to. De hadde det nok bra i mitt selskap, men jeg hadde ikke det så bra.

    6. Undulat… Neitakk, ikke for meg. Hadde dette en stund for å å lære litt, men dette ble kjedelig i lengden. Ingen erfaring med temming.

    Erfaringene er bygget på helt og holdent det jeg selv har opplevd og hørt da jeg drev med fugler den gang. Alle fugler kan bli tamme, kan trives hos deg. Du må bare vise interesse og bruke tid samt lære deg dette med for og daglig trivsel. Drite i vold, drite i det som ikke er sunt for deg eller den og ikke stresse den. Ikke vingeklipp en fugl. Jeg har sett og ser hva dette fører til, Usikre fugler som har blitt fratatt sin beveglighet, sitt forsvar og sitt angrep samt deler av balansen. Det tar du bare ikke fra din venn. Dette gjelder alle fugler…. Kan ikke diskuteres. Der er jeg sta.

    Ser dere har masse andre fugleslag her som jeg ikke vet noe om. Spurvepappegøye skulle jeg gjerne ha møtt. Også andre sorter hadde det vært moro å lært om. Forumet gir meg masse, selv om jeg vet en del. En blir nok heldigvis ikke utlært på dette. Dessuten er meninger mange og det gir rikdom og næring i slike medier. Da jeg drev med hund sa vi alltid at andre hundeiere var så koselige mennesker. Vi kan nok lett overføre dette til fugleeiere også. 🙂 . Nye eiere av fugler bør absolutt satse på en håndmatet unge eller en helt tam fugl, uansett art.

    #20152

    Har aldri før hatt papegøye, det største vi hadde tidligere var nymfeparakitter og de formerte seg i en forykende fart.
    Men nå har vi da endt opp med ei vakker kakaduefrøken, med aprikosfargede underfjør på hodet, litt aprikosfarge ved nebbet og fullstendig renplukket brystparti. Vingene er klippet for massevis av fjør og hun ser rimelig pjuskete ut.
    Neglene og nebbet hennes ser for lange ut, så nå er det veterinærbesøk som står på timeplanen.
    Jeg har jo lagt ut annonse her om at jeg søker etter en venn til henne og der skrev jeg litt om hennes tilværelse da vi overtok henne.
    Et hundebur å bo i, med kun en parakittbøyle å sitte på og kun solsikkefrø å spise.
    Men en gang må Basse hatt det bedre for hun er veldig snill og kjælen, hun prater litt eks: Hei, nei og en setning vi ikke har fått med oss betydningen av ennå. Så bjeffer hun som en liten miniatyrhund og så ler hun skikkelig når vi ler. Hun digger etter musikk og hun har masse komiske hodebevegelser.
    Og så hopper hun. Skikkelig høyt til tider.
    Hun skrek høyt og skingrende inimellom i starten da hun var her, men heldigvis skjønner hun ordet nei. Så det er ikke ofte hun gjør lengre.
    Men de siste par netter har hun satt i gang med en skikkelig skrikekonsert i masse tonefall.
    Den første uken hun bodde hos oss, spiste hun kun solsikke, alt annet ble kastet bort, helst ut av buret.
    Nå ser jeg at hun kaster bort solsikke og spiser alt det andre.
    Kjøpte Prestige exotic fruit mix og vitaminer til vannet hennes.
    Hun elsker frukt, spesiellt epler og druer. De kjøper jeg økologiske og gir en frisk forsyning hver dag.Eplene skreller jeg, for ellers fyker skallet veggimellom. Drueskallet slipper hun rett ned.
    Hun må jo selvsagt smake på maten min når vi spiser noe kveldskos og favoritten hennes er risengrynsgrøt med sukker og kanel.
    Pannekaker var også populært.
    Hun har en enorm personlighet og er veldig «rugesyk».
    Hun legger seg ned i armkroken og begynner å riste og dirre. Skulle nesten tro hun hadde epilepsi, men det ser ut for at hun koser seg.
    Den rugingen kan hun holde på med i timer om hun får mulighet.
    Først la hun sin elsk på min mann, men da han syntes han ble fullstendig okkupert, begynnte han å jage henne inimellom. Da ble jeg bra nok å ruge på og nå går hun like gjerne til meg som til han.
    Er det noen som har råd til hvordan vi fortsatt skal håndtere fuglen, er jeg taknemlig for det på: lillebonett@halden.net

    😉 Hilsen Sonja

    #20153

    Hei! Denne tråden kan være til stor hjelp for dem som prøver å bestemme seg for hva slags fugl de skal skaffe seg, eller som har siktet seg inn på én spesiell… Så jeg kan godt gi et lite bidrag. 😀
    Min lille venn er en Goffins Kakadue (Cacatua Goffini) på 17 år. Ca. 5 av disse har han tilbrakt hos meg.
    En goffin blir 30-32 cm., og forventet levetid er ca. 40 år. Hannens iris er sort – hunnens mere mørk rødbrun. Men med veldig godt lys kan jeg såvidt skimte en brunsvart iris hos han jeg har her. Han er kjønnstestet. I det fri lever de bare i regnskogen i Indonesia, på Tenimberøyene. Arten er avhengig av regnskogen for ikke å bli utryddet, og går dermed en usikker framtid i møte… 😥
    De kan lære å si enkelte ord eller korte setninger, men er ikke blant de flinkeste i det henseende. Det de imidlertid er svært flinke til, er å bryte seg ut av buret! Jeg må bruke hengelås, og legge nøkkelen langt unna buret så han ikke bruker den. Kodelås er også å anbefale. 😉 Øredobber og halskjeder hos besøkende forsvinner noenn ganger i en forrykende fart, og ting som kan demonteres, blir gjerne det. Han er svært intelligent og minst like nysgjerrig, og har en forkjærlighet for skuffer og skap. Han finner blanke ting svært fascinerende, og plukker på knapper, ringer og glidelåser. Klipper dem gjerne ut, slik at han kan ta dem med seg. Hehe… 😆 Han er alltid i farta, og ser ut til å ha ubegrenset med energi. Og i tillegg er han svært viljesterk. Han har en imponerende styrke i nebbet, og overrasker stadig med hva han kan utrette, liten som han er. Lydnivået er i blant overveldende (Aldri om natten, og kun i perioder, eller noen høye skrik innimellom.), men det er helst for å si i fra at han vil noe, eller at noe ikke er som det skal (i hans øyne). Evt. at noen andre enn meg (to- eller firbente) er for nær buret hans, eller at han kjeder seg… Eller han vil bare ha skyss fra ett sted til et annet. 😉 Han har innkalling på meg på samme måten som jeg har på hundene… 😳 Han er med meg hele dagen, og er med på omtrent alt som foregår innendørs. Han kan være skeptisk til nye ting/dyr/menn, men det varer sjelden særlig lenge. Han er for nysgjerrig til det. Og han elsker damer!! Langt hår er gjevt. 😀 Menn er han mer skeptisk til, og noen mer enn andre. Humøret er det stort sett svært lite å utsette på, men det kan snu veldig fort. Kan finne på å bite, men det skjer ikke så veldig ofte. Kan hakke etter fingrene mine hvis han ikke vil det samme som meg. Ikke går han av veien for å sprette ned på gulvet og jage hundene rundt, heller. 😯 Han er imidlertid svært sosial av seg, og kan ikke fordra å være alene. Meg er han enormt knyttet til, og de er nok sånn at de får en favoritt i familien disse også. Han er veldig følsom for mine sinnsstemninger, og er jeg sliten, deppa, stressa eller engstelig en dag, så blir gjerne han masete, høylytt og uberegnelig. Ikke noe trøst å få… Hehe. 😆
    Men for en humørspreder han er! Han danser hvis han hører musikk som han liker, eller hvis du synger for ham, han ler så han bokstavelig talt triller bortover, gjerne etter å ha feilberegnet et av krumspringene sine slik at han velter, eller hvis vi ler. Han opptrer med å bjeffe, si ord han har lært, eller gjøre rare ting som han vet at vi ler av. Han elsker å være midtpunkt! Han mjauer noen ganger når en av kattene går forbi, og bjeffer gjerne hvis en av hundene dukker opp igjen etter å ha vært ute av syne en stund, liksom for å stadfeste at han har sett dem. Han er veldig glad i å dusje, og da må det være sånn fin dusj med sprayflaske. 🙂 Han er virkelig helt nydelig og et skikkelig sjarmtroll! Men han er også et svært krevende familiemedlem som må tas spesielt hensyn til. Han trenger masse oppmerksomhet og kos, og kan sitte timevis i armkroken eller på hodet mitt og bare kose. Han må være inkludert i familien og hverdagen, og kan ikke sitte veldig mye i bur. Han er kort oppsummert en håndfull! Men for den som er villig til å gi en goffin det den trenger i LANG tid framover, er det en lojal, hengiven og morsom liten venn å ha. Jeg for min del har vurdert omplassering fordi jeg har følt meg utilstrekkelig, men jeg er bare for glad i ham til å risikere at han blir sendt rundt fra den ene til den andre. Så jeg legger til rette som best jeg kan, og nå blir det snart et eget fuglerom her, et fristed der han kan få være om natten, når vi er borte på besøk, og ellers når han likevel må være alene. Et sted der det blir god plass til å fly rundt, og med masse fine ting å undersøke og ødelegge. 😆 Og med et par vindu og et fuglebrett utenfor… 😀 Ellers blir han like mye sammen med meg som før. Jeg ville savnet ham noe forferdelig om jeg ga ham fra meg. *sukk*

    PS.: Goffin’s kakaduer har pudderdun, og støver derfor endel. Dette plager ikke meg, men kan kanskje være greit å vite også i forhold til allergi…

    #20154

    Så gøy å lese om alle papegøyene 🙂

    Da kan vel jeg også slenge med litt om hus(u)dyret mitt også 🙂
    I slutten av september ble jeg den stolte eier av en caique / sorthodet hvitbukspapegøye ved navn Elvis. Kjøpte ham i Tønsberg, og nå er han en herlig om enn bråkete samboer. Han får, som noen av de andre artene her inne, enkelte hyle-anfall hvor han låter som en brannalarm – hvis noen har tips om hvordan venne papegøyer av med de verste lydene mottas de med takk.. I helgene sitter han i vinduskarmen og skråler til alt som beveger seg ute, krakser når han ser kråker og hopper, hoier og er bajas. Han blir helt i hundre når det flyr duer og måker forbi vinduet og da tar han seg en lynrunde i stua før han er på plass igjen.

    Han blir fortvilet så fort jeg forlater ham, hyler sørgelig hvis han ikke ser meg og flyr for å finne meg hvis han har anledning. Han skal være med på alt, henge opp tøy er kjempemoro – særlig å stikke av med småplagg som sokker og truser (…). Han er veldig sosial, elsker folk – så når vi får besøk vil han bare sitte hos gjestene. Han har en kose-vane; å gnabbe tak i tøy og gni hodet sitt – dette gjør han på det meste av tøy, men særlig gensere og håndklær. Har et par gensere med hull i etter intens «nebbing» 🙂

    Han elsker å være med på badet, da hopper han frem og tilbake på lampa over vasken. Yndlingsleka hans er en tom dorull med en sokk inni, den kaster han ned og jeg kaster den tilbake. Han hopper rundt med den og biter den i fillebiter. Og så sitter han på dusjhodet og plystrer når jeg dusjer. Hvis han ikke er opptatt med å drikke, selvfølgelig.

    Plystrer gjør han også så fort elektriske, brummende apparater blir tatt i bruk. Særlig populær er støvsugeren. Og den er flittig i bruk ettersom vi rengjør buret en gang i uka, og det er mye frøsøppel og flis som faller på gulvet. Da hopper og gynger han på buret, og skriker og roper.

    Elvis snakker ikke så mye. Dette er en art som ikke er kjent for å snakke så mye, men han plystrer mye, bjeffer som en liten småbikkje innimellom, dansehopper og prøøver å si navnet sitt – selv om det bare blir ‘lviss 🙂 Foreløpig er han bare litt over et år også, så jeg krever ikke så mye snakking heller

    Han elsker å snike ting som folk har, helst skulle han vært oppi hver en kopp og glass som står på bordet. Derfor må han være inne når jeg lager/ spiser mat og når jeg har spisende gjester på besøk. Jeg lar ham ikke få smake fra glasset mitt om jeg drikker noe når han er ute, han får kun smake fra egen skje. Han liker frukt (eple, pære, druer – men ikke skinnet på druene – fysj) og banan, og gulerøtter. Av og til skjemmer jeg ham bort, koker et egg og blander plommen med knust Marie-kjeks. Han vil også gjerne ha youghurt, men det har jeg hørt ikke er så bra for fugler, så et får han bare en slikk av i ny og ne.

    Elvis har et stort bur, som han er sånn passelig glad i. Han er hjemme alene hele dagen mens jeg er på jobb, så når jeg er hjemme og han får være ute er han bare innom og spiser litt. Ellers er han ute. Han sover i en egen kasse, og får laken over seg når det er leggetid. Da går han i kassa si med en gang, eventuelt spise litt først, og så hender det seg at han ligger og «koseskravler» inne i kassa en stund før han sovner.

    Han er fæl til å bite innimellom, så hvis noen vet hvordan jeg kan venne ham av med dette så si ifra. Men han er ordentlig kosegutt på kveldstid og kan la seg klø i skjegget og koses med.

    Jeg liker caique-gutten min jeg 🙂

    #20155

    Jeg vil da lige et bidrag med. For nogen få år siden, købte vi en Blåpandet Amazone Emma. Dem der havde haft hende havde ikke haft tid til hende længe, og de fortalte at hun var vant at være alene hjemme i 5-6 dage, de satte bare en skål vand i bunden. Jeg studsede og fandt da senere ud af, at en gøje skal have frisk vand min. en gang i dagen 😥 så her er hun aldrig alene hjemme. Hun er en meget glad gøje, og er mest glad for mænd, dog kan jeg bruges når min mand er ude at rejse. Hun kan være ret højrystet, hun skriger ikke, men snakker meget højt, råber mor, far, hej Emma, siger babu, griner og meget andet, men dejlig er hun :lo!
    For to år siden bestilte jeg en Blågul Ara, Bindi hedder hun. Jeg fik hende da hun var 3 mdr. og hun er bare dejlig. Det er en gøje der kræver meget tid og meget plads, men når man forstår hende, har man en rigtig skøn fugl. Hun taler rigtig meget og lærer stadig nye ord, hun er meget morsyg. Jeg skal huske at tage en gammel bluse på for hendes næb har bidt hul i flere af mine trøjer. Hun elsker at lære nye ting, og skal aktiveres rigtig meget. Det er ikke en gøje for folk der ikke har meget tid, for hun er meget tidkrævende.
    Tulle har jeg fortalt om i tråden for/imod vingeklipning.
    Ozzi er en Goffin kakadue, han var en jeg skulle passe for en gammel skolekammerat, hvis mor var blevet syg, og han selv boede i England og kunne ikke have ham med hjem. Han kom med ham i et lille bur med to hængelåse på, og jeg studsede, for jeg troede det var en undulat, sådan havde han forklaret det 😕 Han havde ikke noget navn, så det gav jeg ham, selv om Houdini havde været bedre, for hvis jeg havde glemt hængelåsen, var Ozzi ude af buret, og det gik stærkt. Jeg gav ham et større bur, da det viste sig at han ikke blev hentet igen, da hans mor kom på plejehjem og ikke kunne have ham mere. Ozzi er blevet rigtig kælen, men vil ikke forlade sit bur, han bliver ovenpå det hele dagen. Det viste sig at han næsten aldrig havde været lukket ud, så buret var det eneste sted han kendte. Efter meget tålmodighed, er han begyndt at gå på hånden og kan sidde på skulderen et kort øjeblik, før han flyver ned på buret igen. Han er en utrolig skøn og kærlig lille kakadue, men jeg vil ikke råde nogen til at begynde med en kakadue, hvis de bider, bider de ligeså hårdt som en Ara, nu har Ozzi aldrig bidt nogen, men det har Tulle. Men jeg elsker dem over alt 🙂
    Sidst men ikke mindst er der Pelle. Pelle skulle vi passe for nogen på det Danske fugleforum, de havde købt hus, som ikke blev færdig til tiden, og indtil da skulle de bo i campingvogn, hvor de ikke kunne have Pelle, der er en Rødøret Ara. Han flyttede ind, og 3 mdr. efter fik vi en mail fra Christian og Christina, de havde været på besøg dagen før, de skrev om vi ikke ville adoptere Pelle, de kunne se hvor godt han havde fået det, hvor glad han var blevet. Hos dem havde han skreget dagen lang, her havde han selskab, så Pelle er blevet en meget glad ara, men man skal have tiden til dem, og det har jeg. Han taler og lærer mere og mere, jeg træner med ham ca. 5-10 min. ca. 4 gange om ugen, og han elsker det. Så ligepludselig havde vi gået en del papegøjer, men vi vil ikke undvære nogen af dem. Det blev et lidt længere indlæg, så det undskylder jeg 🙂
    Mange hilsener fra
    Sheeba

Viser 15 innlegg - 1 til 15 (av totalt 25)
  • Du må være innlogget for å svare på dette emnet.