Kermit – it’s not easy being green

Hjem Forumet Papegøyer Dagbok Kermit – it’s not easy being green

Viser 15 innlegg - 16 til 30 (av totalt 342)
  • Forfatter
    Innlegg
  • #133828

    Å lese om dere minner meg på så mange minner vi hadde med Ponyo den første tiden. Du har rett i at man tar mye for gitt, og glemmer alle småting etterhvert! Det kan være slitsomt når det går litt tregt, men det er kjempeflott å høre at det går riktig vei, og ingen tvil om det! Når man tenker på hvor og hva han kommer fra, må alt mellom tak og gulv (villfugl-versjonen av himmel og hav) virkelig være dødsskumelt! Jeg gleder meg virkelig til å hilse på ham senere 🙂

    #133829

    Ja, går det egentlig fremover? Jeg har aldri temmet noe før, så jeg har egentlig ingenting å sammenligne med. Jeg ser jo at han stoler på oss mer, og tør å ta godbiter fra oppover armen, og fra hånda når fjeset vårt er to cm unna. Men jeg er ikke kommet noe nærmere å få han på hånda. Buret er egentlig ikke så egnet for temming (skjønt, bedre egnet enn det store), for luka er så smal, så det er vanskelig å komme nært nok, hvertfall med begge hender.
    Ja, buret ja. Det er jo så lite, og bortsett fra to uheldige episoder med ufrivillige turer ut, så har han sittet der inne i to uker nå. Og jeg ser at han blir mer og mer rastløs. Ikke skjønner han seg på leker, og ikke er det noe annet å ta seg til inni der, der er for lite for gymnastikk. Så han har sånne kick hvor han fyker rundt inni der, stresser og løper opp og ned pinnen sin, og går rundt i taket. Jeg får så vondt, for det må jo være så utrolig kjedelig inni der?
    Til tider er han helt fjern, umulig å få kontakt med, bare stresser rundt. Andre ganger bare sitter han der og rører ikke på en fjær. Flere ganger om dagen så sitter vi foran buret og deler ut godbiter, og han er glad og fornøyd, og langer i seg. Så er det noen som skrur på en bryter, og så zoomer han helt ut, og begynner å løpe frem og tilbake på pinnen.
    Jeg gleder meg veldig til vi kan ta han ut, og til vi kan bytte ut buret med det store. Men først må han stole litt mer på oss.

    #133830

    uff.. får litt vondt av Kermit 🙁 tenk og komme fra et stort Voliere med masse artsvenner, og inn i et lite bur som han har sittet i 2 UKER I STREKK?!?! hvorfor tar du han ikke ut? han finner nokk veien inn bare du gir han et forsøk! jeg hadde ikke hatt samvitighet til og ha han der inne.

    #133831

    Tenkte på en ting, du kan ikke prøve å targettrene kermit da? Om det tar lang tid med selve temmingen kan jo det gjøre at han går inn i buret uten at du trenger å komme i nærkontakt, og om han kommer inn i klikkertreninga («bra» for min del), kan det hende det blir enklere når kan skal begynne å få på handa? Jeg bruker sånne grillspyd i tre, billig og tyggbare etter trening^^ Er litt enig me åsmund, det høres jo litt kjedelig ut å må sitte i buret hele tida, men samtidig skjønner jeg det veldig godt når dere ikke har noen måte å få han inn igjen på!

    #133832

    Åsmund, jeg skjønner at du reagerer, jeg syns det er fælt jeg og. Men det er stor forskjell på din tamme og selvsikre fugl, og min utamme og nervøse fugl. Jeg har blitt rådet om å utsette han for minst mulig stress de første ukene, og å ikke ta han ut av buret før jeg får han på hånda. Den siste gangen han var ute gikk han seg bort, han fant ikke veien tilbake i buret. Han fant buret, men fant ikke veien inn gjennom døra! Det endte med at han tilbragte natta oppå buret, for vi vil ikke gripe rundt ham og stresse ham opp, for han er jo redd for mennesker. Hvis vi tar ham ut og lar ham få bestemme selv når han skal inn så er jeg redd han ikke finner veien selv, og han er ikke sorten fugl som fortsetter å prøve, han blir bare sittende. Som om han bare gir opp. Det vil være mer stressende for ham enn å bare kjede seg, og det vil sette temmingsprosessen tilbake mange hakk. Det snilleste mot Kermit er å la han få sitte på et trygt sted han kjenner, inntil han føler seg litt mindre fortapt. Jeg er sikker på at det ikke går lange stunda før vi åpner døra og lar ham få prøve seg litt. Ettersom han ikke kan fly så ender han opp på gulvet, og der føler han seg jo om mulig enda mindre trygg (tror ikke han har skjønt at han ikke kan fly). Han kom ikke rett fra en utevoliere, han har stått i bur i vinterhagen hos Tore i noen uker, for å bli mer vant til mennesker. Så overgangen er ikke så dramatisk egentlig. Men han savner nok vennene sine ja, det tror jeg.
    Så det er absolutt ikke det at jeg liker å ha en burfugl, og bare driver og plager han fordi jeg syns det er morsomt, det er gode grunner til at han sitter i bur inntil videre. Første prioritet nå er å få ham tam, og til å stole på oss. Hvis vi lar ham få komme ut vil han bli livredd (det så vi forrige gang), og da vil det ta lenger tid å få han til å stole på oss.

    #133833

    Thelemur, joda, jeg har tenkt å begynne litt mer målrettet trening etterhvert. Men første skritt på veien er å få ham til å bare bli litt tryggere på oss, vil ikke sette for stort press på ham. Han er nødt å strekke seg noen hakk for å få godbiten, men hvis jeg ser at han ikke tør, så slipper han å gjøre ting han er ukomfortabel med nå i starten. Han har en tendens til bare å gi opp hvis det blir for vanskelig, og det vil jeg ikke. Nå i starten blir det derfor litt sånn førskole, så får han heller begynne i førsteklassen om en liten stund 😀

    #133834

    jeg ble faktisk asnbefalt av en fugleekspert å ha Vasco i buret de to første ukene uten å ta han ut.. (men etter 1 dag ville han virkelig ut da..:P så det er ikke så ille det.

    #133835

    DIGERT fremskritt!
    Kermit gikk på armen min for å spise granateplefrø som lå oppover armen min i en pen rekke, til over albuen. Det har han gjort tidligere og, men han har holdt en fot på pinnen, og satt en fot på armen, og så strukket seg til han var syltynn og kjempelang, og så fortet seg tilbake på pinnen for å spise. Nå nettopp gikk han på med begge beina, gikk oppover armen, og ble sittende ca midt på, for å spise 😀 Uten å stikke tilbake til pinnen mellom hvert frø! Han spiste ca ti frø mens han satt midt på armen, men så var det tomt (jeg hadde ikke pirket ut flere frø), og da gikk han glad og fornøyd tilbake, uten å springe, og gned nebbet sitt. Hurra!
    Har i all optimismise bestemt at han skal få trave ut i eget tempo til helga, for da har vi god tid til å vente på at han finner veien tilbake igjen :D:D

    On another note, vi har et fuglelys som vi brukte på Gøyen. Det funker ikke på Kermit, han blir helt vill av det, løper rundt inni buret og piper, og igår da jeg satte det på så beit han meg. Når vi skrur det av så blir han helt rolig og trekker opp en fot og slår seg til ro. Tydeligvis liker han det ikke, virker som han prøver å gjemme seg for det. Rart..

    Mari; Og Vasco er jo tam, og liker å være ute og være sammen med andre. Da får jeg litt mindre dårlig samvittighet for at Kermit har vært i buret i to uker!

    #133836

    Ikke sant!. Han sa at det var utrolig viktig at fuglen ble helt trygg i omgivelsene før han kom ut.. og ble kjent med hvordan mennesker og dyr beveget seg etc.. og lyder i huset. Så da er det sikkert ekstra viktig med en som ikke er tam!

    #133837

    Så bra 🙂 det var jo et kjempeskritt! Stå på, dette greier du! 😀

    #133838
    saulduby908020
    Deltaker

    Ikke værst:) og det var jo ganske raskt også;)

    #133839

    gleder meg til å møte han:) da er han sikkert enda tryggere!=)

    #133840

    Tenkte jeg det ikke 😉 Det tar riktignok lengre tid, men jeg kjenner igjen alle tingene fra da vi fikk Ponyo også. Nå som du har fått ham på armen har du jo på et vis fått det bekreftet allerede. Jeg tror dette vil gå kjempebra!

    Dere vil nok om tid og stunder likevel få en helt annen fugl enn det Gøyen er. Forskjellen på Ponyo (temmet) og Kokos (håndoppmatet) er enorm, og det er liten tvil om at oppfostringen er grunnen til det. Ponyo kjenner du jo fra før av, men Kokos er virkelig et helt annet kaliber. Ponyo favoriserer Sondre (antagelig fordi han er mann), og Kokos favoriserer meg. Jeg kan derimot omgå Ponyo helt fint, mens Kokos har veldig liten toleranse for Sondre. Vi må virkelig jobbe med forholdet dem imellom før det blir en blodig affære. Samtidig er Kokos totalt hengiven til meg i en helt annen grad enn det Ponyo er til Sondre, og det sier litt når du har sett hvordan de holder på!

    Jeg har mistet litt respekten for håndoppmating av fugler om man ikke skal ha fuglen som en hobby og jobbe mange timer om dagen med dem. Kokos har det jo bra, men Ponyo har et mye mer sundere forhold til oss som mennesker. Adferdsproblemene øker i takt med manglende oppmerksomhet, og selv om de får like mye vil Kokos kreve mye mer da han ikke har stort annet å ta seg til.

    Jeg mener jeg har lest en plass at edlene ikke er særlig interesserte i leker, men det er lov å ta meg på det om noen med edel har innvendinger. Siden han er supergira på mat kan du jo kanskje prøve noen utfordrende «foraging»-leker? Selv om ikke alle fugler er like lekne, er det del av alle fuglers daglige sysler å lete etter maten sin. Dette med lyset var ganske snodig, men dere kan kanskje forsøke å skru det på litt senere mens han er i en annen del av rommet, etter at han har blitt mer komfortabel med å komme seg inn og ut av buret på egenhånd 🙂

    Har dere tenkt noe på å tilrettelegge noe for ham siden han ikke kan fly til dere får ham tam nok til å flyvetrene?

    #133841

    Jeg er usikker på hvordan vi begynner på flytreninga jeg, jeg har slått det fra meg litt akkurat nå, fordi det viktigste må være å få han tam nok. Så jeg har ikke akkurat lagt en slagsplan for flytreninga. Gode forslag mottas mer enn gjerne!
    Jeg har laget et stigesystem for når han skal ut av buret, jeg er sikker på han kommer til å klatre opp på toppen og forsøke fly, og så dale ned på gulvet. Ettersom han fant veien til buret forrige gang, trenger han bare hjelp for å finne veien INN, så det stigeopplegget jeg har laget (og som står til tilvenning foran buret), kan settes opp rett foran døra, og da vil han nå opp.

    Ellers har jeg ingen anelse hvordan man lærer en fugl å fly, jeg har egentlig satset på at vet hvordan det gjøres selv, og bare må øve seg litt!

    #133842

    Kermit går på hånda uten at den ligger i ro på pinnen! Riktignok med bare én fot, men han legger vekta si på den foten. Når jeg holder hånda foran og sier kom, så setter han foten på hånda for å få granateple, og blir av og til sittende med foten i ro på hånda mens han spiser. Det er faktisk et stort fremskritt fra bare igår, hvor han overhodet ikke ville gå på hånda uten at den lå på pinnen. Når jeg har hånda i løse lufta så rører den jo litt på seg når han tråkker ned.
    Kanskje går han på med begge føtter imorgen?
    Skulle ønske burdøra var større, det er vanskelig å få til ordentlig avstand mellom Kermit og godbiten pga at døra er så trang. Jeg har bestemt meg for at han skal få komme ut på lørdag, og da kan vi trene videre med litt større avstander.

Viser 15 innlegg - 16 til 30 (av totalt 342)
  • Du må være innlogget for å svare på dette emnet.