Men du, hvem sier du at han er?

Hjem Forumet Annet SnikkSnakk Men du, hvem sier du at han er?

Viser 4 innlegg - 1 til 4 (av totalt 4)
  • Forfatter
    Innlegg
  • #9206
    AHL
    Deltaker

    Jesus, han som skriften kallte Guds Sønn, han gikk omkring og forkynnte evangeliet om Guds rike, han gjorde vel imot alle og helbredet alle som led og hadde sykdommer. Hvor enn han gikk prøvde etterhvert alle, ja hele folkemengder å få røre ved han, for det gikk en kraft ut fra han som helbredet alle (Lukas 6:18-19)
    Det var mye uro omkring ham, folk ble ikke enige seg imellom hvem denne mannen var, Jesus sa til dem; Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Han sa; Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden. (Johannes 8:12-.23.)

    Men den siste, den store dagen i Jødenes høytid, påsken, stod Jesus fram og ropte ut; Om noen tørster, han komme til meg og drikke!
    Den som tror på meg, som skriften har sagt; fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Han sa dette om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham, for Den Hellige Ånd var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort. Ennå var ikke skrift ordet om hans lidelse og død for våre alles overtredelser oppfyllt, som det står i Jesaias 53;5;

    Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre missgjerninger. Straffen lå på han, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
    Vi, for alle vill som får uten hyrde, vi vendte oss hver sin egen vei, men Gud Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme han.
    Han ble misshandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, ja lik et får som tier når de klipper det. Han åpnet ikke sin munn.
    Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte vel i den tid dette skjedde, at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks skyld, ja for alle folkeslagenes missgjerningers skyld plagen traff ham?
    Det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når hans sjel ble gjort til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha framgang, ved hans hånd.

    Men Jesus sa til de som hadde kommet til tro på at han var Guds Sønn, til disse sa han; Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. Hver den som gjør synd, er syndens trell. Men trellen blir ikke i huset til evig tid, Sønnen blir der til evig tid. Får da Sønnen frigjøre dere, da blir dere virkelig fri. (Johannes 8:31-36.) v.51; Sannelig sannelig sier jeg dere; Om noen bevarer mine ord i sitt indre, skal han aldrig i evighet se døden.

    I evangeliene etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes hadde Jesus mye å si om seg selv. Og Gud, Faderen, vitnet også om Jesus ved de tegnene som han gjorde. Ved Guds kraft som var med ham og som helbredet alle. Om denne Jesus vil jeg dele med deg heretter, og fortelle hva han gjorde og sa, og hva Guds Ord har vitnet om han fra begynnelsen, før han ble født.

    Profeten Joel som levde ca.820 fvt. vitnet om Messias, denne Jesus og det livet som utgår fra han;
    Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utøse av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blandt dere skal ha drømmer.
    Ja selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utøse av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
    Jeg skal gjøre under oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røkskyer. Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og hellige.

    Og på denne tiden skal det skje; at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. (Apostelenes gjerninger 2:16-21)

    Jeg kan vitne om sannheten i disse ordene fordi jeg har selv fått erfare dette; ved Guds nåde imot meg og ved Hans Krafts virksomhet, som reiste Jesus opp fra døden og satte Han ved sin høyre hånd i himmelen, ved denne Kraften opplevde jeg å bli en helt ny skapning, «født på ny», og Jesus Kristus, den korsfestede ble min Herre og Frelser. Hans Ånd ble utøst i mitt indre, slik som han sa i skriften.

    Men du, har du tenkt på dette med deg selv, hvem Jesus er? …hvem sier du at han er?

    #132250

    Alle som led og hadde sykdommer, og plager flokket seg om han, alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham. Og både fariseerne og de skriftlærde blandt Israels folk knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem! Da talte han denne lignelse til dem: Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det? Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede, og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet! Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.
    Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tender ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og grannekvinner sammen og sier: Gled eder med mig, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg hadde mistet! Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig.
    Og han sa: En mann hadde to sønner, og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem. Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.

    Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød. Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin; og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget. Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult! Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig; jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk! Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham. Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn. Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter, og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade. Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans; og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var. Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake. Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham; men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner; men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham! Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt; men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.

    #132251

    Profeten Jesaias skrev flere hundre år før Jesus ble født;
    Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre missgjerninger. Straffen lå på han, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
    Vi, for alle vill som får uten hyrde, vi vendte oss hver sin egen vei, men Gud Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme han.
    Han ble misshandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, ja lik et får som tier når de klipper det. Han åpnet ikke sin munn.
    Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte vel i den tid dette skjedde, at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks skyld, ja for alle folkeslagenes missgjerningers skyld plagen traff ham?
    Det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når hans sjel ble gjort til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha framgang, ved hans hånd.
    Straffen lå på han, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.


    Se! En Kraft gikk ut fra Ham og helbredet alle..
    Lukas forteller at Jesus, etter å ha blitt døpt av Johannes og fyllt med Den Hellige Ånd, ble ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen, han vandret omkring der i 40 dager og netter.
    Men så vendte Jesus tilbake til Galilea, I Åndens Kraft, og ryktene om ham spredte seg fort. Da han kom til Nasaret, hvor han var oppvokst, gikk han på Sabbatsdagen inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og stod opp for å lese for dem. De gav ham profeten Jesaias bokrull, og han fant fram stedet der det står skrevet;

    Herrens Ånd er over meg, for Han har salvet meg til å forkynne evangeliet for de som trenger det og for de som er fattige i seg selv. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet, og for blinde at de skal få syn, og for å sette undertrykte i fruhet,
    ja for å forkynne et Nådens år fra Herren.
    Deretter begynnte ban sin tale med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord blitt oppfyllt for ørene deres.

    #132252

    Etter dette drog han ned til en by som heter Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem der på Sabbatsdagen. De var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet.

    I synagogen der var en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte høyt; Ååh!! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret! Du er kommet for å plage oss og ødelegge oss! Jeg vet nok hvem du er, pøh! Du Guds Hellige!
    Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham!
    Den onde ånden kastet mannen ned midt iblandt dem, og for så ut av ham uten å skade ham.

    Da kom det forferdelse over alle, de undret seg over ham og sa til hverandre: Hva er dette for et ord? Med myndighet og Kraft befaler han de urene ånder, og de farer ut!
    Ryktet om ham kom ut i hele omegnen.
    Samme dag gikk han inn i Peters hus, en av hans disipler. Peters svigermor lå meget syk med høy feber, og de bad ham hjelpe henne. Han gikk nær til henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks stod hun opp av sengen og begynnte å lage mat og sette fram til dem i stor glede.
    Men ved solnedgang kom alle med sine syke, alle som led av mange slags sykdommer, og de førte dem til ham. Og Jesus la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem.
    Også mange onde ånder for ut av mange, mens de ropte og sa: Du er Guds Sønn! Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, de urene åndene visste at han var Messias. Slik som engelen hadde forkynnt for hyrdene ute på marken før han ble født. En engel fra Herren sto plutselig midt iblandt dem, og Herrens herlighet lyste om dem og forferdet dem. Men engelen sa til dem: Frykt ikke!
    For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alle folk. I dag er født dere en Frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad. Dette er tegnet; Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
    Slik Herren har sagt ved profeten Jesaias; Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – Gud som er med oss. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.

    Profeten Mika sa i Ånden om ham; Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blandt Judas tusener! Fra deg skal det utgå fra meg en som skal være hersker over Israel.
    Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager. Derfor skal Herren overgi dem inntil den tid da hun som skal føde, har født. Og han skal stå og vokte sin hjord i Herrens Kraft, i Herrens, sin Guds navns høyhet. De skal sitte i ro, for nå skal han være stor like til jordens ytterste ender.

    http://www.youtube.com/watch?v=RWamrI07sdI&feature=player_detailpage

    http://www.youtube.com/watch?v=ZajkWr3QbTY&feature=player_detailpage

    http://www.youtube.com/watch?v=TDRQYE0wCMg&feature=player_detailpage
    1 Mosebok 49:10;
    Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil Fredsfyrsten kommer og folkeslagene blir Ham lydige.
    v.11; Han binder til vintreet sitt unge esel, til den edle vinranke sin eselhoppes fole. Han tvetter i vin sin kledning og i druers blod sin kjortel.

Viser 4 innlegg - 1 til 4 (av totalt 4)
  • Du må være innlogget for å svare på dette emnet.